Disco
Norge 2019
Regi: Jorunn Myklebust Syversen
Med: Josefine Frida, Nicolai Cleve Broch, Kjærsti Odden Skjeldal, Andrea Bræin Hovig
Genre: Drama
Premiere: 4. oktober
I Disco møter vi Skam-stjernen Josefine Frida (nå uten etternavn) som ungjenta Mirjam. Hun er en høy, pen, blond verdensmester i discodans, men det skjuler seg mye bak den glitrende fasaden. Veldig mye. På den måten er discoaspektet en fin parallell til frikirkemiljøet Mirjam tilhører, der det brukes enda mer røykmaskin og lyskastere enn det gjøres på dansegulvet. I det hele tatt er det få aspekter av Mirjams liv som er slik det fremstår på utsiden.
Josefine Frida gjør en sterk filmdebut i hovedrollen, og bærer Disco godt på sine veltrente danseskuldre. Hun har alltid hatt en slags sarkastisk kvalitet over seg, som om hun er litt skeptisk både til egne følelser og omgivelsene rundt. I rollen som en tvilende ung jente passer denne egenskapen perfekt, og skaper en troverdig og engasjerende rollefigur. Ellers gjør særlig Nicolai Cleve Broch seg godt som frikirkens karismatiske leder, en mann som også har problemer ulmende under overflaten.
Disco er i det hele tatt proppfull av elementer. Gang på gang blir vi introdusert for nye aspekter av Mirjams liv, uten at de blir viet særlig mye tid. Noe nevnes bare i forbifarten, selv om det på egen hånd er et tema stort nok til å drive en hel film. Totalt sett skaper det en fragmentert og overveldende følelse, særlig fordi veldig få av problemene løses eller i det hele tatt undersøkes nøyere. Samtidig er filmen spennende satt sammen, med spennende komposisjoner og dvelende blikk. Kompromissløse valg beveger filmen ganske langt vekk fra den kommersielle ungdomsfilmen, samtidig som det gjør filmen mer interessant. Syversen har laget nok en fascinerende og god film, men kunne med fordel kvittet seg med en «darling» eller to i manusprosessen.
Mads Kvalvaag Halvorsen