Årets 20 beste filmer

Le LD Nguyen

10. desember 2017

Kategori: Nyheter

Se flere artikler

For et filmår vi har lagt bak oss! Filmmagasinets redaksjon badet i alternativer da vi skulle sette sammen listen med de beste filmene som har gått på norsk kino i 2017. Ambisjoner om en topp 10 ble raskt utvidet til topp 20. Kronologisk rangering? Glem det, vi hadde mer enn nok med å velge ut de 20 beste filmene. Nyt!

Tekst: Redaksjonen

(Obs! Listen inkluderer kun filmer som hadde premiere før desember 2017 grunnet deadline på denne utgaven av Filmmagasinet).

Hederlig omtale:

Wind River (Taylor Sheridan), The Killing of a Sacred Deer (Yorgos Lanthimos), En handelsreisende (Asghar Farhadi), Good Time (Josh Safdie og Benny Safdie), Løvetannbarn (Claude Barras)

 

Blade Runner 2049 (Denis Villeneuve)

Enorm og enestående filmopplevelse, en reise i suveren balanse mellom det hypnotiske, det actionfylte, det vakre, det tankevekkende og det stilige. Blade Runner 2049 utvider universet fra førstefilmen, og maner dermed til tilsvarende større metafysiske diskusjoner rundt menneskelighet og bevissthet.

 

Hva vil folk si (Iram Haq)

Hva vil folk si er en kraftsalve av en film. Iram Haq utøver regien med stødig, men varsomt grep. Filmen skildrer livet til en norskpakistansk tenåringsjente, og er delvis basert på regissørens egne opplevelser.

 

Logan: The Wolverine (James Mangold)

Image from the movie "Logan"

James Mangold har begått en fantastisk avslutning på sagaen om Wolverine. En perfekt miks av heseblesende action, herlig koreograferte kampscener, høytsvevende sci-fi og støvete landeveisdrama.

 

Hoggeren (Jorunn Myklebust Syversen)

Hoggeren byr på store doser humor av den mørke og underdrevne sorten, som i en realistisk stil skaper en uovertruffen nærhet mellom filmens karakterer og oss som sitter og ser på. Du humrer, ler, blir flau, rørt – og grubler litt over din egen tilværelse på denne snurrige kloden.

 

Kammerpiken (Park Chan-Wook)

Image from the movie "The Handmaiden"

Kammerpiken er en visuell fest med sterke, emosjonelle utbrudd, og det er bare å ta det inn og nyte. Park Chan-wooks mest tilgjengelige film hittil. Brutalitet, grøss og vold er skiftet ut med erotikk, kjærlighetsdrama, sjarmerende lurendreieri og lekre kostymer og scenografier.

 

La La Land (Damien Chazelle)

Image from the movie "La La Land"

La La Land er av en type musikal som sjelden lages mer. Hollywood får mulighet til å spille på sin egen historie som drømmefabrikk, samtidig som det er de gamle drømmeaktige klassikerne som er filmens største inspirasjonskilder. Filmen føles både moderne og tradisjonell på én gang.

 

Thelma (Joachim Trier)

Spenningsfilm med overnaturlige elementer og en kunstnerisk triumf for Joachim Trier. Mørk, gripende og foruroligende thriller med både psykologisk troverdighet og dybde, og med en historie som brettes ut på en varsom og finstemt måte.

 

Wonder Woman (Patty Jenkins)

Image from the movie "Wonder Woman"

Wonder Woman har det meste man kan kreve av en superheltfilm. Interessant premiss, spektakulær action, og en spennende handling som fortelles med god rytme og en fin veksling mellom observerende distanse og inderlig nærhet.

 

The Square (Ruben Östlund)

Image from the movie "The Square"

 

The Square vant den prestisjefulle Gullpalmen i Cannes, og er Ruben Östlunds skråblikk på kunstelitistisk fjongeri. Regissøren skrur opp pinlighetsbarometeret til 100 uten at det føles påtvunget – og alltid med en satirisk brodd rett under overflaten.

 

I Am Not Your Negro (Raoul Peck)

http://media.filmweb.no/ikoner/awe/AWE20170387/7.jpg

Dokumentarfilm om borgerettighetsforkjemperen James Baldwin. Hovedpersonens tanker kommer frem gjennom et poetisk språk, som sammen med et utrolig solid klippearbeid skaper en brennaktuell filmperle – som herved kan tildeles umiddelbar pensum-status.

 

Elle (Paul Verhoeven)

Image from the movie "Elle"

Elle er et familiedrama, men på samme tid en rape-revenge-historie med en svær dose hårreisende humor. Dessuten er det en del thriller-elementer som innimellom slekter på grøsseren. Dette er grenseløst underholdende! Mon dieu, comme ce film est magnifique!

 

Raw (Julia Ducournau)

Image from the movie "Raw"

RAW er så skremmende, grensesprengende og ubehagelig god at det er uforståelig at man er vitne til en debut – for både hovedrolleinnhaver og regissør. Fans av skvette-grøssere vil nok bli skuffet. Filmen er absolutt fryktinngytende – på sin måte – men heller på et psykologisk og dypt forstyrrende nivå.

 

I, Daniel Blake (Ken Loach)

http://media.filmweb.no/ikoner/nfd/NFD20160602/1.jpg

Fjorårets Gullpalme-vinner er først og fremst en bitende kritikk av det britiske velferdssystemet. Samtidig er filmen også et svært rørende og humoristisk portrett av en ensom mann som både prøver å finne ut av sitt eget liv, og å spre glede i andres.

 

Jackie (Pablo Larraín)

Image from the movie "Jackie"

Larraín er kjent for å legge mye hjerte og temperament i filmene sine, kombinert med en sober eleganse og et spesielt blikk for mellommenneskelige relasjoner og samfunnsstrukturelle mekanismer. Dette har han videredyrket i sin første Hollywood-film, men nå også med en kjølig, disiplinert distanse til stoffet.

 

Moonlight (Barry Jenkins)

Image from the movie "Moonlight"

Moonlight handler om hvor vanskelig det er å like seg sjæl og etablere relasjoner til andre mennesker. Jenkins har regissert en film som beveger, løfter frem de som ofte er underrepresentert på lerretet og som bæres på skuldrene av et solid skuespillerensemble.

 

Manchester by the Sea (Kenneth Lonergan)

http://media.filmweb.no/ikoner/uip/UIP20161178/3.jpg

Kanskje årets vondeste og mest deprimerende film, men med et manus og skuespillerprestasjoner som hever den over de meste. Velfortjente Oscar’s til Kenneth Lonergan og Casey Affleck der.

 

It Comes at Night (Trey Edward Shults)

http://media.filmweb.no/ikoner/nfd/NFD20170447/1.jpg

Filmen ligger nærmest grøsseren i den forstand at det usette er skumlere enn det synlige, men samtidig er den så altoppslukende spennende at man ikke savner de store, skumle øyeblikkene. Ved hjelp av gjennomført scenografi og smart lyssetting skapes et dystert og enestående univers.

 

Dunkirk (Christopher Nolan)

http://media.filmweb.no/ikoner/sf/SFN20161496/54.jpg

Christopher Nolan med historisk intrige har ikke mistet noen av sine «nolanske» kjennetegn. Dunkirk er intrikat og elegant satt sammen, malerisk fotografert og intens så det holder.

 

Paterson (Jim Jarmusch)

http://media.filmweb.no/ikoner/nfd/NFD20160594/6.jpg

Jim Jarmusch skildrer hverdagens enkelhet på nydelig og poetisk vis i Paterson. Adam Driver leverer en lavmælt og rørende prestasjon som diktskrivende bussjåfør.

 

God’s Own Country (Francis Lee)

http://media.filmweb.no/ikoner/awe/AWE20170389/7.png

Britenes egen Brokeback Mountain står fjellstøtt på egne ben. Meget imponerende av spillefilmdebutant Lee. Samspillet mellom O’Connor og Secareanu er rått, sterkt og følelsesladd.

 

 

 

 


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost