Bøndenes Brorskap - Franske fristelser er en studie i bannskap, okkultisme, fantasy, hjemmebrent, kåte nisser og jetset-liv på den franske rivieraen.

Einar Aarvig

14. desember 2016

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Når man ser det intense og målrettede rølpet i den uavhengige (for å si det mildt) spillefilmen Bøndenes Brorskap – Franske fristelser, er det interessant å tenke på at mannen bak, bonde og psykolog Pål Erik Gulliksrud, er nettopp bonde og psykolog. For dette er både veldig bonde og veldig psyko. Vi måtte ta en prat med den glade og rocka liungen, og begynte med å la ham forklare filmen selv:

 

Regissør og produsent Pål Erik Gulliksrud er også bonde og psykolog.

Regissør og produsent Pål Erik Gulliksrud er også bonde og psykolog.

Bøndenes brorskap – Franske fristelser er en absurd komedie i form av et brutalt bygdedrama som blander sykelig opptatthet av hjemmebrent, bonderomantikk, sadomachoscisme, okkultisme og absurd mytologi med bekmørk dekadense og jetset-livet ved den franske rivieraen.

Filmens handling kretser rundt bondegården min, Rypekroken på Lierskogen. Det er i korte trekk en historie om en forførerisk nisse, hardbarka bønder og lettlivede budeier. Grove røster som sverger hevn. En pakt i kefir og blod. Og et djevelsk komplott som skal lure de troskyldige bøndene inn i fortapelsen på den franske rivieraen. Til en kultur så fremmed og sofistikert at ingen bonde har overlevd der – i mer enn 48 timer…

Men dette er også en historie om vennskap og forbrødring på flere plan. Filmen er på mange måter et genuint sluttprodukt av en utrettelig dugnadsånd, og kreativ skaperkraft og vilje til finurlige løsninger for å bøte på en slunken pengekasse. Vi søkte også filmstøtte, men fikk avslag på det. Noe som er fullt forståelig. Snekring og sveising av hjemmemekka filmrekvisitter har vært en del av hverdagen for bonden sjøl det siste året. Og med uvurdelig hjelp fra filmens profesjonelle alibi, filmskaper Gunnar Knutsen fra Tumblewine Films, som har stått for teknisk regi, foto og klipp, så har dette blitt en veldig spesiell film. Filmens omgivelser spenner fra det trolske og bonderomantiske til det luksuriøse og dekadente, og byr på absurd komikk så vel som action og eventyr, og en solid dose sentimentalitet. Og ikke minst mye kult-musikk fra både hjemlandet og utlandet innen rock, punk og country/americana, som krydrer filmen i sterk grad vil jeg påstå. Her fikk jeg bruk for mine kontakter fra den tida jeg drev platebutikken Wild Mind i Oslo sentrum på 90-tallet.

 

Var dette en historie du bare MÅTTE fortelle? 

 

Etterhvert ble det nok det. Det begynte som en vag idé som jeg syntes var sinnsyk nok til at jeg humret over den selv, og etterhvert ble galskapen så blomstrende at jeg nok ville opplevd det svært frustrerende å ikke få et kreativt utløp for absurditetene.

 

Dette er jo film nummer to om de alko- og sexgale bøndene. Må man ha sett enern for å ha glede av denne? 

bb2_dag3_1

 

Nei, filmen fra 2011 var bare en kortfilm og vi har brukt de beste scenene derfra til en tilbakeblikk-scene i Bøndenes Brorskap – Franske Fristelser. Den første filmen eksisterer på en måte ikke selvstendig lengre, men har blitt “sugd” opp i denne kan man vel si. Den første filmen vi lagde var på et lutfattig lavbudsjett – da med et budsjett på ca 15.000 kroner. Budsjettet nå er på svimlende 180.000 kr fra egen sparegris, altså en skikkelig koloss av en film ja… Men er tross alt veldig fornøyd med det vi har fått ut av det spinkle budsjettet. Jeg har jo egen bondegård og masse remedier og verktøy, og det har hjulpet på. Er spesielt fornøyd med den magiske tryllestaven til Trollgeir (som spilles av musikeren Torgeir Waldemar) som jeg laget av av en eldgammel høygaffel som jeg festet reinsdyrhorn på.

 

GALSKAP PÅ GÅRDEN

nisferatu-lysbilde

Hva er ditt forhold til andre norske rølpefilmer på lavt budsjett? Her gikk tankene tidvis til Svidd neger, og det er betydelig mer galskap enn feks Lange Flate Ballær. Tommy Wirkola startet jo i samme genre med Kill Buljo og er i Hollywood nå. Har du sånne ambisjoner? 

 

 

Jeg må innrømme at jeg ikke har sett noen av dem faktisk. Det er kanskje litt sløvt, men så har jeg heller ingen tilhørighet til filmbransjen. Jeg har absolutt ingen ambisjoner utover det å få folk til å le litt. Jeg er bare veldig glad i det absurde og liker å lage rare historier. Tanken på å se meg sprade villfaren og fortapt rundt i Hollywood er så komisk at det nesten er en filmidé verdig – noe ala “Curb your enthusiasm” der Larry David jo spiller seg selv som Seinfeld-skaperen han jo er… Nei, jeg blir egentlig veldig fort brydd, og trives nok best hjemme på gården der den indre “galskapen” har enkle og trygge rammer. Oppmerksomhet er gjevt og morsomt det, men føles også rart, flaut og absurd. De største ambisjonene er nok knyttet til familien og gården for min del. Mye spinner rundt gården. Jeg laget en konsertscene på låven for noen år tilbake, som jeg kaller Rypekroken Roadhouse, og arrangerer en konsert eller to i året der jeg booker inn gamle favorittartister. Sånt liker jeg. Å skape noe utenom det vanlige, det er vel en slags ambisjon, men veldig low key, og ikke alt for mye styr og stress. Men det blir det jo gjerne allikevel da…

 

Hvilke filmer hører hjemme i samme genre som Bøndenes brorskap? Og hva slags film liker du selv? 

karsten4

 

Filmer som mikser bonderomantikk, okkultisme, fantasy, ekstrem hjemmebrentidyllisering og jetset-livet på den franske rivieraen er merkelig nok relativt sjeldne… vanskelig å genre-bestemme… kanskje kan Bøndenes Brorskap sammenlignes litt med Monthy Python and the holy grail. I all ydmykhet selvfølgelig…

 

Film har alltid vært en stor del av livet mitt. Noen favoritter er Apocalypse Now, Alien, The Big Sleep, No country for old men, De andres liv, Fargo, Gudfaren, There will be blood, Once upon a time in the west, Lost in translation, The Night of the hunter, Lord of the Rings-filmene, Nattsvermeren, Marx Brothers, Suspiria, Deliverance, Blade Runner, Mullholland Drive, Blue Velvet, Touch of Evil, Exorcisten, Raging Bull, Taxi Driver og gamle “Hammer-filmer”. Og på seriefronten Deadwood, Breaking bad, Eastbound and Down, Curb your enthusiasm, Fargo, Homeland og Twin Peaks.

 

HALVGUD MED LØVEMANKE

 

I tillegg til å være filmskaper er du bonde og psykolog. Gir filmen et korrekt bilde av dagens bønder?  Hvordan vil du diagnostisere de ulike rollefigurene? 

 

krosus-filmplakat-uten-tekst

 

Dessverre og heldigvis så er nok både dagens og gårsdagens bønder adskillig mer normale enn det smått surrealistiske bildet filmen gir. Men tanken har vært å skape et slags karikert tegneserie-aktig univers, der man tar utgangspunkt i noen myter, klisjeer og halvsannheter og smører på og fordreier det til noe rart, men vagt gjenkjennelig. Det ligger noe alvor godt begravd i bunn her også. Når det kommer til diagnostikken, så vil nok hovedpersonen Mjølkior sneie innom narsissismen, men da som et utslag av livets harde medfart og mest som et forsvar han har svøpt seg inn i for å beskytte seg mot sin egen sårbarhet, men vel kanskje også noe som har vært litt iboende i ham – en mental svulst som har blitt gitt næring gjennom læring og har fått vokse seg stor. For han er jo egentlig en sympatisk og følsom hedersbonde, Mjølkior, som strides med sine indre demoner i form av ærgjerrighet og kynisme / hedonisme. Så har vi den innfule og herskesyke trollmannen og kron-psykopaten Trollgeir.. – “med et hjerte så rått og mørkt som i en gravhvelving”. Nisferatu – det brunstige beistet –  er en slags mytisk skapning, en sinnssyk Pan-aktig karakter som mikser det nissete og folkelige med det ravgale og utilregnelige. Så har vi også glad-psykopaten Karsten – sjølve Bygdebeistet i all sin pompøse prakt. Storbonden Ingvar er en knallhard og innseig bonde som blir kjent med nye og mer flamboyante sider av seg selv i møte med den mørke franske dekadensen. Lauritz er Brorskapets egen “Reodor Felgen”. Krøsus er en halvgud med krøllet løvemanke og lærjakke og hever seg over de diagnostiske systemer. Nissens sønn er litt stakkarslig og har nok savnet en farsfigur. Og en mor. Selmer er vel bare en godlynt gjerrigknark, og ekteparet Turid og Gudmund er trauste og kloke i sin saktmodighet, men overrasker også med skjulte og frekkere sider. Selv spiller jeg den sterkt underbittede og innavlede gårdsgutten Kasus. En mutt, aggressiv og emosjonelt hemmet kar med dystre fremtidsutsikter. Og alle bøtter nedpå 96% hjemmebrent i høyt tempo. Unntatt Trollgeir, som jo er nykterist og den store fienden.

 

 

 

STERK BAKRUS

filmplakat-ingvar-uten-tekst-1920x1080

Rollene bekles av folk du kjenner. Var det vrient å få dem til å stille og å gi dem regi? Og skrev du manuset med spesifikke folk i tankene? 

 

Hmm ja. Kun to har litt skuespiller-erfaring fra før, og det er jo en gjeng med sterke personligheter og særheter, men jeg synes de har vært både modige, dedikerte og oppsiktsvekkende gode i rollene. Man får jo et litt annet utsnitt her enn om man skulle velge blant de med mer ordinær skuespillererfaring fra teaterhøyskolen og lignende. Dette har soleklart sine svakheter og utfordringer, men samtidig kan det bli en litt anderledes “autensitet” og et meget frodig uttrykk når det funker. Men har måttet bruke mye “lokk og lur” ja. Måtte dra noen hvite løgner og si at de hadde takket ja i fylla og ikke husket det, men at en avtale det er nå en avtale…Shame on me… Men jepp, de er nøye utvalgt. Faktisk.

 

Ja, apropos manus, hvor mye av det vi ser er improvisasjon? 

 

 

Jeg var ganske streng på at man skulle følge manus ordrett, men med den gjengen her… De hatet jo å øve på forhånd og mange møtte opp i sterk bakrus til stadighet, så litt improvisasjon ble det jo. Og manus ble jo elaborert underveis, da jeg stadig fikk nye innfall og ideèr. Noen ganger til stor frustrasjon for de involverte må sies…

 

Filmen er, som du var inne på,  laget i samarbeid med kortfilm- og musikkvideoskaperen Gunnar Knutsen. Hva var rollefordelingen? 

nyco

 

Gunnar har hatt en uvurdelig rolle i denne filmen med hovedansvaret for alt det tekniske som foto, lyd, klipp og teknisk regi. Han har også kommet med kreative innspill underveis og det kunne ikke blitt noen film uten hans dedikasjon og pågangsmot. Han har jo lang erfaring fra filmbransjen og jeg var veldig glad når en så kapabel herremann takket ja til å delta i dette sinnsyke prosjektet. Selv har jeg skrevet manus og all tekst, innbefattet fortellerstemmen til Kristopher Schau og sangtekstene til noe av originalmusikken, samt hatt regi og produsentrollen. Det har jo vært over 2000 arbeidstimer fordelt på to mann på halvannet år, og det blir mye det, med vanlig jobb og familie i tillegg. Må berømme kona for sin tålmodighet. Som takk (Hehe) har hun fått rollen som filmens heks – den onde Nyco – også kjent som Fleshotica Agriculturum.

 

JOHNNY DEPP

 

Fortell litt om innspillingen. Skjedde det noe morsomt underveis? Hva var mest utfordrende?

mjolkior

 

Som en glad/gal amatør så var egentlig det meste utfordrende. Bare å få til innspillingsdager der alle hadde mulighet til å stille var en formidabel utfordring. For alle har jo jobber ved siden av, og noen også familie. Så alt måtte skje raskt og gæli, og mange tekniske og praktiske problemer måtte løses på settet. En litt komisk episode var under en innspilling ute på fasjonable Bygdøy. Jeg hadde leid en diger limousin og folk begynte å stille seg opp for å se hvilke celebriteter som steg ut av denne limousinen…kunne det være selveste Johnny Depp mon tro…? Neida, ut av limousinen krøket det seg ut en gjeng halvtomsinger i Felleskjøpet-dresser, lusekofter, trollmannskostymer og kona i S/M drakt kjøpt på Kondomeriet… Vi fikk noen misbilligende blikk ja…

 

Bøndenes brorskap – franske forbindelser skal ikke opp på vanlig kino. Hvordan får man sett den? 

 

 

Det er premiere kl 20 nå på fredag på Vulkan Arena i Oslo, og det blir noen klubbvisninger i ny og ne som annonseres på Facebook hvis man følger Bøndenes Brorskap sin side der. Ellers vil den bli lagt ut som leiefilm på Vimeo ganske snart, så man kan se den der da.

 

Hva skjer nå? Skal det lages flere filmer? 

 

 

Dette må ALDRI gjentas.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Intervju

I grov sjø

2 dager siden
-  Den første filmen har vokst seg til å bli en kultfilm, og flere og flere har oppdaga den. Den ble stadig lagt ut på Youtube i sin helhet, og vi lot...
Anmeldelse

Hjemsøkt

2 dager siden
Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen   Det fins rimelig mange grøsser-troper å ta av, og det å plassere en vakker kvinne alene i et stort hus...
Intervju

Ingen vanlig skrikedronning

3 dager siden
Hun har gjort mye forskjellig innen kulturfeltet opp gjennom årene. Videojournalist i NRKs Kulturavdeling, gratisavisredaktør, filmanmelder,...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost