Så var det den tiden igjen, der vi blir kastet med hodet først inn i ennå en av årets mange superheltfilmer. Denne gangen er det Disney og Marvel Studios som byr på underholdningen, og heltene det handler om er Scott Lang, bedre kjent som Ant-Man, og Hope van Dyne, bedre kjent som Wasp. I rollene: den tilsynelatende udødelige Paul Rudd og Evangeline Lilly.
Det er lett å argumentere for at Disney og Marvel Studios ikke helt har funnet formen etter den fenomenale avslutningen på «fase 3» av Marvel Cinematic Universe. Om du er usikker på hva jeg mener med «fase» i denne sammenhengen, så er det slik at det har blitt så mange superheltfilmer og serier at det hele deles opp i en rekke faser avhengig av utgivelsesdato og overordnet story. Hver fase av Marvel Cinematic Universe avsluttes gjerne med en Avengers-film, og den tredje fasen endte i de fenomenale filmene Avengers: Infinity War og Avengers: Endgame. Og med disse filmene var reisen slutt for et par av de store heltene: Captain America og Iron Man. Tomrommet de etterlot seg i Marvel Cinematic Universe merkes ennå.
Hvor godt man liker en superheltfilm har ofte mye å gjøre med hvilke superheltfilmer som er ens favoritt. For meg som fan av superheltsjangeren har den fjerde fasen av Marvel Cinematic Universe vært litt «hit and miss», men Ant-Man var aldri en favoritt. Dette gjaldt spesielt i de to første Ant-Man-filmene, der jeg syntes det raskt ble for tøysete og barnslig. Ant-Man fungerte bedre for meg i de filmene der han kunne jobbe sammen med andre helter. Her ble den noe klønete humoren fra de første filmene snudd til noe langt bedre, da dette ble brukt til å jekke ned den ofte grav alvorlige Avengers-gjengen et par hakk. Med andre ord: Ant-Man fungerer best når han er en comic relief istedenfor en hovedrolle.
Og nå er vi kommet til Ant-Man and the Wasp: Quantumania, der situasjonen har blitt ganske så alvorlig for den ellers milde superhelten Scott Lang. Men før vi begynner å gå i dybden med Ant-Man og Wasp, bør vi nevne «hjemmeleksen» som gjerne følger med større Marvel-filmer nå om dagen. Det har seg nemlig slik at Marvel Cinematric Universe deler story over flere filmer og serier, og for å få mest mulig ut av disse nyere filmene, bør man ha sett en del annet. Men hva? For de som ikke lever og ånder for superheltfilmer kan det være vanskelig å få oversikten, og det kan ofte føles som et evig styr å holde seg oppdatert før disse filmene.
Som nevnt er ikke Ant-Man min favoritt, men jeg har sett alt av Marvel Cinematic Universe opp til flere ganger, og det inkluderer Ant-Man-filmene. På «pensum» denne gangen er selvfølgelig Ant-Man og Ant-Man and the Wasp som begge er obligatoriske for å få mest mulig ut av denne tredje filmen i serien. Men Disney+-serien Loki er også nyttig å ha sett, og vi skal komme litt inn på det snart. I tillegg ville jeg anbefalt den fenomenale Captain America: Civil War og den episke avslutningen av Fase 3: Avengers: Infinity War og Avengers: Endgame, der Ant-Man spiller en viktig rolle.
Så, hva er trusselen denne gangen? Hvilken superskurk truer med å ødelegge verden? I Ant-Man and the Wasp: Quantumania går reisen dypt inn i Quantum Realm – det stedet som er så lite at det eksisterer på kvantenivå. Her, dypt nede blant det minste som finnes, er det en helt egen verden full av liv. Ant-Man og gjengen har vært her før. Det har stort sett vært korte gjennomreiser og redningsaksjoner, men i Ant-Man and the Wasp: Quantumania går reisen dypere enn noen sinne.
Vi møter Scott noen år etter at Thanos knipset vekk halvparten av alt liv i universet. For de av dere som møter Scott for første gang (det vil si dere som ikke har gjort den nevnte «hjemmelekse») er Scott superhelten i Ant-Man-filmene. Denne eks-tyven fikk tak i en superdrakt som kunne gjøre ham ekstremt liten eller gigantisk. Scott er også en av verdens mektigste superhelter. Eller, han er i alle fall med i den klubben.
Vi møter Scott/Ant-Man noen år etter at superskurken Thanos knipset bort halvparten av alt liv i universet. Heldigvis hjalp Ant-Man de andre heltene å reise tilbake i tid for å rette opp dette og beseire Thanos. Men nå om dagen er han mest opptatt av å leve et normalt liv med sin 18 år gamle datter Cassie (spilt av Kathryn Newton), og i å promotere sin selvbiografi. Men når Cassie lager en dings som kan kartlegge kvanteverdenen blir det trøbbel. Scott, Hope, Cassie og foreldrene til Hope, Hank (spilt av Michael Douglas) og Janet (spilt av Michelle Pfieffer), blir dratt inn i kvanteriket.
De ender opp i en fremmed verden full av liv. Her nede på kvantenivået utspiller det seg en krig. Opprørere står i mot den onde Kang the Conqueror (spilt av Jonathan Majors). Kang, som krasjlandet her for lenge siden, har bygget opp et ondt imperium og ønsker å utslette alle som står mot ham.
For å begynne med det positive i Ant-Man and the Wasp: Quantumania, så er Jonathan Majors som Kang the Conquerer utvilsomt filmens høydepunkt. Dette er Marvels nye superskurk, som vil dukke opp i flere kommende filmer. En slags ny Thanos, om du vil. Det skal sies at Jonathan Majors også spilte «He Who Remains» i Loki på Disney+, men de to er ikke den samme personen. Vel, det er komplisert. Som vanlig med Marvel-filmer, har denne filmen også to scener i rulleteksten som vil forklare litt rundt dette mysteriet.
Filmen har masser av action og spenning. Handlingen skjer i kvanteverden, eller Quantum Realm, og omgivelsene her er storslåtte og fantastiske. Samtidig føles de både syntetiske og uekte, noe som gjorde det vanskeligere for meg å leve meg inn i denne enn tidligere Marvel-filmer. Det skal ikke mye trening i filmteknikk til for å se hvordan skuespillerne egentlig går rundt på et bart scenegulv der spesialeffekter og virtuelle kulisser fyller inn resten. De ekte skuespillerne er også ofte omgitt av merkelige skapninger som er så karikaturaktige at det grenser til tegneserielignende… noe som kanskje er poenget i en Marvel-film, når jeg tenker meg om.
Paul Rudd og Evangeline Lilly spiller som de gjorde i de tidligere Ant-Man-filmene. Det er ingen overraskelser her. Scott smelter hver gang han ser sin datter, og også her er det mye klemming og familiefokus. For de som ser etter noe litt mørkere ala Captain America, Iron Man og Doctor Strange, så er det greit å se et annet sted. Dette er mer Marvel møter Strange World. Det er kanskje en god ting dersom du likte Strange World.
Ant-Man and the Wasp: Quantumania er et et helt greit tillegg i Marvel Cinematic Universe. Er Ant-Man (eller The Wasp) din favoritt-superhelt, vil nok denne gjøre susen. Men filmen vil neppe ende opp på toppen av mange Marvel Topp 10-lister på Letterboxd.com. Samtidig vil den ikke bli regnet blant de verste i filmserien. Om du ser den, husk å se den på kino, for om ikke annet er de massive (om enn noe syntetiske) omgivelsene flotte å se på.
Og dessuten er Jonathan Majors som Kang the Conquerer alene verdt billetten!
