Regissør Sigve Endresen sammen med Wilde Siem tar oss med på en emosjonell reise i Søstre elsker evig gjennom dypet av sorg, selvmord, tap og overlevelse. I kjølvannet av Marins planlagte og avklarte selvmord på sin egen 29-årsdag, følger vi hennes søster Wilde Siem, i hennes forsøk på å forstå og å akseptere dette smertefulle tapet. Dokumentaren gir et nært og ærlig portrett av søskenkjærligheten mellom Wilde og Marin både gjennom Wildes fortellinger og de øyeblikkene søsknene har filmet sammen.
Gjennom personlige fortellinger fra de etterlatte får man et intimt innblikk i Marins liv og hennes endeløse kamp mot komplekse helseutfordringer – bipolar lidelse og selvmordstanker. Samtidig følger man Wildes reise gjennom sorgens landskap, og hennes forsøk på å først finne krefter for å akseptere Marins behov, som utfordrer etablert praksis, men også hvordan hun utforsker mening og aksept i det nesten uforståelige. I tillegg får man dyptgående innblikk i hvordan disse temaene påvirker hovedpersonene og deres omgivelse, familie og venner.
Filmen ikke bare utforsker viktige spørsmål rundt selvmordets etikk, men åpner også opp om temaer knyttet til mental helse og samfunnets rolle i å støtte personer med slike utfordringer. Den erkjenner også ærlig når behandlingen ikke oppnår de ønskede resultatene. Kort sagt, denne filmen kan bidra til å øke forståelsen og håndteringen av disse utfordringene i samfunnet vårt.
Marin, som har kjempet mot bipolar lidelse og selvmordstanker, blir ærlig og respektfullt portrettert gjennom private opptak og samlinger med familie og venner. Endresen balanserer følsomhet med dyp refleksjon når han tar seerne med på Wildes reise og hennes forsøk på å forstå og akseptere søsterens valg. Et valg som likevel ikke føles som et valg. I filmen ser vi hvordan Marin kjemper med sine egne utfordringer.
Selvmordstankene har hun kriget mot siden hun ble 12. Som 15-åring hadde hun allerede bestemt seg for å ta sitt liv, men reflektert som hun er, har hun ventet og gitt seg selv tid til å se utviklingen og gjøre noen nye erfaringer for å være sikker på sin avgjørelse. Neste frist ble satt av henne til hun var 25 år, men hun har kjempet noen år lenger for overlevelse. Filmen skildrer på en gripende måte hvordan søstrene navigerer gjennom sine følelsesmessige utfordringer og søker etter en vei til helbredelse og forsoning.
Filmen skaper et rørende portrett av søsterbåndet mellom Marin og Wilde, samtidig som den utfordrer seerne til å tenke dypt gjennom temaer som selvmord, selvmordstanker og livets verdi. Den stiller spørsmål ved om det er mulig å akseptere at noen ikke ønsker å leve lenger, og utforsker de komplekse mekanismene bak selvmordstanker. Imidlertid er filmen ingen faglig forskning, så man kan fort savne kommentarer fra staten, helsevesenet og andre relevante instanser, inkludert Marins lege.
Søstre elsker evig fremstår som en medmenneskelig refleksjon over de vanskelige temaene som ethvert menneske burde vært bedre opplært og informert om, både hjemme og gjennom utdanning. Filmen utfordrer oss til å ta tak i de tabuene som omgir døden og mental helse, og oppfordrer til en åpnere og mer ærlig dialog om disse temaene. Gjennom å eksponere seerne for de virkelige konsekvensene av mental helseutfordringer og selvmord, bidrar filmen til å skape større forståelse, empati og aksept i samfunnet. Samtidig oppfordrer den til å reflektere over hvordan vi kan bedre støtte og hjelpe de som sliter, og hvordan vi som samfunn kan jobbe for å forebygge slike tragedier. På denne måten fungerer den ikke bare som en film, men som et kraftfullt verktøy for å fremme bevissthet og forståelse rundt disse viktige temaene.
Endresen lykkes med å skape en film som ikke bare berører følelsene, men også utfordrer intellektet. Den gir seerne et intimt innblikk i en families kamp med sorg og tap, samtidig som den utfordrer samfunnets forståelse. Marin sin kommentar om hvordan folk ofte blir lurt av hennes evne til å le og ha humor til tross for hennes indre kamp mot depresjon, er dypt gripende. Det understreker det viktige poenget om at depresjon ikke nødvendigvis forandrer ens personlighet, og at det kan være vanskelig for omverdenen å forstå den indre smerten til en person som ser ut til å være glad og morsom utad. Dette kan være en viktig påminnelse om behovet for økt forståelse og empati overfor mennesker som sliter med mentale helseproblemer.
Den mørke humoren som preger søsknenes forhold, spesielt manifestert i den bursdagsmeldingen fra Marin til Wilde, hvor hun avslutter med «xoxo from a dead girl», gir et innsiktfullt innblikk i deres unike måte å håndtere sorgen på. Det viser hvordan humor kan være en form for mestringsmekanisme i møte med slike utfordrende og smertefulle situasjoner, samtidig som det gir et bittersøtt glimt av deres søskenkjærlighet og forståelse for hverandre.
Avslutningen av filmen på et feriested, hvor Wilde og hennes kusine prøver seg på surfing, er symbolsk og kraftfull. Det markerer en slags overgangsperiode eller helbredelsesprosess for hovedkarakteren etter å ha håndtert sorgen og tapet gjennom hele filmen. Dette øyeblikket av håp og livsglede etter en lang reise gjennom smerte og sorg minner seerne om at selv i de mørkeste øyeblikkene kan det være lys i enden av tunnelen.
Disse observasjonene bidrar til å gi et mer nyansert bilde av filmens tematikk og dens dybde i å utforske komplekse emosjonelle landskap. De legger til viktige lag av forståelse og innsikt som beriker seeropplevelsen og forsterker filmens budskap om håp, overlevelse og søskenkjærlighet.
Det er viktig å erkjenne at feilfortolkninger av et så viktig samfunnstema i en film kan ha betydelige konsekvenser. For å adressere bekymringene som er blitt reist i tidligere anmeldelser og kommentarer, vil jeg minne oss alle om at Søstre elsker evig handler om kampen for overlevelse, selv etter ens bortgang. Denne kampen fortsetter Marin og Wilde å kjempe, selv om Marin ikke lenger er fysisk til stede. Gjennom Marins dype refleksjoner og kommentarer, og gjennom Wildes og Sigves arbeid får vi en unik mulighet til å forstå vår rolle i å finne styrke for å tilby den nødvendige støtten til mennesker i nød, samtidig som vi arbeider for å opprettholde et samfunn der pårørende kan finne mening og tilhørighet.
For en dypere innsikt i historien bak Søstre elsker evig og diskusjoner om viktige temaer som psykisk helse, selvmord og betydningen av humor i sorg, anbefaler vi vår nylig publiserte podcast-episode. Her deler både Wilde Siem og regissør Sigve Endresen tanker og erfaringer om denne gripende historien. Programmet, ledet av Thor Aaberg, gir en ekstra dimensjon til filmen og dens tematikk.