SvampBob Firkant har tatt turen opp fra havdypet i Svamp på land, mens kinopremieren av Ron Howards storslagne In the Heart of the Sea… ble utsatt ni måneder noen dager før deadline. Oh well. Vi hopper allikevel i havet. Badesesongen har slett ikke begynt ennå, men det er flere grunner til å holde seg langt unna vannet. For eksempel disse krabatene:

Johanne Svendsen Rognlien

Kategori: Kultfilm

Se flere artikler

Kultklassikeren

 

PIRANHA

USA – 1978. Regi: Joe Dante.

Med: Bradford Dillman, Heather Menzies, Kevin McCarthy & Keenan Wynn.

 

 


 

 

«There’s something in the water at Lost River Lake. Something you can’t see… something you can’t feel… until it’s too late!».

 

Hvis Haisommer var opphavet til den moderne blockbusteren, så startet Piranha tradisjonen med billige «mockbusters». En sjarmerende, energisk og skikkelig artig lavbudsjettproduksjon av B-kongen Roger Corman, som på samme tid kopierer, parodierer og hyller Spielberg-suksessen Jaws. Det er flere grunner til at Piranha fungerer såpass bra: ikke minst det vittige manuset av John Sayles, som senere ble en høyt respektert indieregissør. Du fersker at dette er en film som ikke tar seg selv særlig seriøst så fort vi ser Forsikringsetterforskeren Maggie (Heather Menzies) spille et Jaws-automatspill før hun hopper på første fly til den søvnige småbyen Lost River, der to backpackere har forsvunnet sporløst. Maggie slår seg sammen med den alkoholiserte, fraskilte einstøingen Paul Grogan (Bradford Dillman), og følger sporene til en nedlagt militærbase lagt ute i skogen. Åstedet for «Operation Razorteath».

 

 

 

 

Her ble det gjort eksperimenter med en mutert, usedvanlig aggressiv art av pirajafisk, skapt som et hemmelig våpen i Vietnam-krigen! Rotehodet Maggie klarer ved et uhell å slippe ut hundrevis av de glupske fiskene i Lost River-elven, i retning mot sommerleiren der Pauls datter Suzie tilfeldigvis befinner seg. På tide med en svømmeturnering! Litt lengre ned i elveleiet er den sleske entreprenøren Buck Gardner (Dick Miller) i ferd med å åpne sitt badeland Aquarena Resort. Rollelista i Piranha er fylt opp av gamle kultkjenninger, deriblant Barbara Steele, Paul Bartel og Kevin McCarthy. Dette var Joe Dantes første film som regissør etter lappeteppeprosjektet Hollywood Boulevard, og starten på en karriere som ga oss The Howling, Gremlins og Innerspace. Piranha hadde premiere noen uker etter Jaws 2, og Universal-studioet vurderte å stoppe filmen rettslig. Heldigvis kom Steven Spielberg personlig til unnsetning og overtalte studioet til å droppe saken. Han elsket filmen, og uttalte senere at Piranha er «the best of the Jaws rip-offs». Noe han har helt rett i.

 

 

 

 

Noen år senere tok Universal-studioet en helomvending, og prøvde å rekruttere Joe Dante som regissør for den tredje Haisommer-filmen. En parodisk crazy-komedie i Hjelp, vi flyr-stil, med tittelen Jaws 3, People 0. Denne gangen satt Spielberg foten ned, og prosjektet ble avlyst, men som kompensasjon produserte han Gremlins. I 1982 kom oppfølgeren Piranha Part Two: The Spawning, denne gangen med flygende pirajafisker og Lance Henriksen – en kaklende kalkun i regi av ingen ringene enn James Cameron. Det var også planer om en Piranha 3 som aldri materialiserte seg, men originalen ble nyinnspilt et par ganger. Først som en flau TV-film i 1995, og deretter som hemningsløse Piranha 3D (2010) av Alexandre Aja. Sistnevnte fikk selv en underlegen oppfølger med Piranha 3DD (2012), der David Hasselhoff spiller seg selv. Snart 89-årige Roger Corman er fortsatt aktiv som produsent, og har de siste årene melket den akvatiske skrekksjangeren for alt den er verdt, med fjollete SyFy-filmer som Dinoshark (2010), Piranhaconda (2012) og Sharktopus Vs. Pteracuda (2014). Piranha er sluppet på DVD i Norge av Another World, og en Blu-ray-utgivelse er tilgjengelig hos www.amazon.co.uk. Se samtidig: Orca (1977), Killer Fish (1979) og The Last Jaws (1982).

 

 

 

Kultkalkunen

 

CREATURES FROM THE ABYSS

Italia – 1994. Regi: Massimiliano Cerchi.

Med: Clay Rogers, Michael Bon, Sharon Twomey & Laura di Palma.

 

 

 

 

«Carnivorous fish that live out of water? Now we know why this ship has no crew!»

 

Den italienske exploitation-bransjen var så godt som død da denne nullbudsjettproduksjonen ble laget. Det var stort sett bare villmannen Bruno Mattei som fortsatt kjempet i skyttergravene, og Creatures from the Abyss kunne ha vært en av hans filmer. En sprøyte gal monsterfilm der absolutt ingenting fungerer, men kombinasjonen av så mye hoppende dårlig på en gang resulterer i forbausende mye moro. Fem klysete ungdommer drar ut på båttur utenfor Florida, mens bensinkannen glemmes i land. Snart er de strandet langt ute på havet under en voldsom regnstorm, og søker dekning i et stort forskningsskip. Ombord oppdager de at hele mannskapet er sporløst forsvunnet, og har etterlatt en masse forskningsutstyr – samt noen dypfryste, komiske mutantfisker i en fryseboks. Sikkert ikke noe å bry seg om.

 

 

 

 

«Party time!». Resten av interiøret i skipet ser ut som Bob Gucciones lystbåt, dekorert etter at han gikk personlig konkurs. Komplett med et eget diskotek utstyrt med strippestang og speilgulv, velfylt bar, en isbjørnbamse i naturlig størrelse og en stålampe med… vel, stå. Eller for å være mer korrekt: en eksotisk nissefigurlampe utstyrt med en diger ereksjon der lyspæren skrus inn. Av fascinerende, uforklarlige grunner er gangen utenfor lugarene også utstyrt med en snakkende plastfisk, som babler nonsens med robotisk tøysestemme hver gang noen går forbi. Så her har rekvisitøren fått lov til å utfolde seg fritt. Jeg er særlig begeistret over at han har dekorert alle veggene med aluminiumsfolie, av den typen man vanligvis bruker til å pakke inn restemat. Jentene benytter sjansen til å sprade rundt toppløse, og det blonde brødhodet Dorothy (Laura di Palma) knar puppene sine ettertenksomt mens hun kommenterer «I think it’s time I buy a new bra!». Den sleske drittsekken Bobby (Michael Bon) sprader fornøyd rundt i speedos mens han føner håret, men den barske nerden Mike (Clay Roger) føler at noe er galt. Etter en god fiskemiddag oppdager Mike at båten er full av mutantfisk som har spist radioaktiv plankton, noe som har gitt dem evnen til å svømme i løse lufta, og en veldig sterk trang til å formere seg med mennesker.

 

 

 

 

Deretter går filmen totalt av hengslene. Slimålen Bobby forvandler seg til et tentakelmonster mens han har sex med enfoldige Dorothy, men hun merker ingenting før hun setter det ene øyet hans i halsen. En av jentene kaster opp biller, en annen får uanstendige forslag fra en snakkende dusj før et fiskemonster av gummi spretter ut av hodet hennes. Dette gjør søsteren Dorothy litt oppbrakt, så Bobby brøler  «You have no more sister!!» inn i øret hennes for å roe henne ned. Dorothys reaksjon er å spontanabortere slimete torskerogn utover gulvet, mens Bobby kommer stormende ut av do med stop-motion-animerte tentakler. Etter en treg start freser filmen i vei med en serie hemningsløse øyeblikk, preget av helt bedritne (men overraskende ambisiøse) spesialeffekter, grotesk griseri, en dadaistisk mangel på logikk og mye hysterisk overspill med komiske grimaser. Creatures from the Abyss ser ut til å være laget mer eller mindre i alvor, men inneholder flere festlige øyeblikk enn en vellykket crazykomedie. Jeg mistenker imidlertid at stemmeleggerne som dubbet filmen på amerikansk kødder store deler av tiden, og improviserte frem noen surrealistiske tøysereplikker for å more hverandre. Aldri i verden om de har tatt jobben seriøst. Kan ikke klandre dem for det, akkurat. Har du sans for hjelpeløst søppel er dette en skikkelig godbit. Creatures from the Abyss kan kjøpes på DVD fra www.amazon.com. Også kjent som Plankton, Sea Devils og Creature dagli abissi. Flir samtidig av: Psycho Shark (1998), Razorteeth (2005) og Sharknado (2013).

 

 

 

 

Ekstrem kultfilm

 

HUMANOIDS FROM THE DEEEP

USA – 1980. Regi: Barbara Peeters.

Med: Doug McClure, Ann Turkel, Vic Morrow & Cindy Weintraub.

 

 

 

 

«From the Ocean Depths They Strike … To Terrorize … To Mate … And To Kill!»

 

Så ja: kåte, muterte laksemenn som voldtar bikinipiker. Der har du hele Humanoids From the Deep, egentlig. Produsent Roger Corman (igjen!) overlot for en sjelden gangs skyld regien til en kvinnelig filmskaper. Margaret Peeters hadde tidligere laget grindhouse-ruller som Bury Me an Angel (1972) og Summer School Teachers (1974), så han følte at hun var rett person for jobben. Før innspillingen startet summerte Corman opp filmens historie på sin sedvanlige, pragmatiske måte til regissøren: «Husk: monstrene dreper mennene, og voldtar damene». That’s it. Ut i fra dette utgangspunktet prøvde Peeters å lage en psykologisk thriller om miljøvern, med tittelen Beneath the Darkness. Ikke akkurat det Corman var ute etter, så en betydelig del av filmen ble spilt inn på nytt (av regiassistenten James Sbardeli) – med flere nakenscener, monstervoldtekt og gørr. Margaret Peeters var, for å si det diplomatisk, ikke særlig fornøyd da hun så den ferdige filmen.

 

 

 

 

Det var heller ikke skuespilleren Ann Turkel, som innbilte seg at hun hadde spilt inn «en intelligent, spennende science-fiction-historie med basis i fakta, uten sex». Ingen hos produsenten New World Pictures hadde husket på å gi henne beskjed om forandringene, så gjett om Turkel ble overrasket da hun plutselig oppdaget at hun var kinoaktuell i en sleazy monsterfilm om muterte voldtekstlaks. Ann Turkel prøvde i herdig å få hele filmen stoppet via Screen Actors Guild, og etter at det mislykkedes prøvde hun å få navnet sitt fjernet fra rollelista. Da også det mislykkedes gikk hun ut i media og skjelte ut Roger Corman på ymse talkshows, noe som bare ga filmen mer publisitet. Humanoids From the Deep trengte saktens litt gratisreklame, siden den ble sluppet på amerikanske kinoer et par uker etter at Friday the 13th forandret spillereglene. Dette ble dermed slutten på en æra. For Cormans del var dette en tur tilbake til røttene, med en slags nyinnspilling av hans aller første filmproduksjon: Monster From the Ocean Floor (1954).

 

 

 

 

Alt oppstyret bak kamera er mer interessant enn selve filmen: en temmelig rotete, tynn tøysefilm om den lille fiskelandsbyen Noyo i California, der storkonsernet Canco har planer om å opprette en fiskeindustri. Deres nærvær forårsaker konflikter mellom de fattige fiskerne som ser frem til nye arbeidsplasser, under ledelse av den forfylla drittsekken Hank Slattery (Vic Morrow) – og den indianske urbefolkningen som frykter for miljøet. Sistnevnte representert av den noble aktivisten Johnny Eagle (Anthony Penja). Det ingen av dem vet er at Camco-konsernet har eksperimentert med veksthormoner for å øke antallet laks i området, noe som ved et uhell har skapt en rase med muterte laksemonstre. De er veldig kåte, rasende og stabber opp på land for å skape kaos. Hoder røskes av, hunder blir revet i filler og toppløse badenymfer blir skjendet på det groveste av desorienterte stuntmenn ikledd artige gummidrakter. Alt detonerer under et livlig angrep på byens store laksefestival!

 

 

 

 

Humanoids from the Deep ble ikke akkurat noen triumf for regissør Margaret Peeters, som ble beskyldt av kritikere for å ha laget en misogynistisk, spekulativ drittfilm, selv om hun hadde fint lite å gjøre med det ferdige resultatet. Dette ble hennes siste spillefilm, men til gjengjeld representerer Humanoids from the Deep et slags gjennombrudd for Gale Anne Hurd. Hun var bare en anonym produksjonsassistent her, men gikk senere over til å bli en av de mektigste kvinnelige produsentene i bransjen, som bl.a. har stått bak The Terminator-filmene og The Walking Dead. Roger Corman hadde en egen teft når det gjaldt å plukke opp unge talenter til produksjonene sine. Musikksporet i filmen er komponert av James Horner, som senere vant Oscar-statuetter for soundtracket til Titanic og Avatar. Monstrene ble designet av Rob Bottin og Chris Walas: førstnevnte ble Oscar-nominert for Total Recall, mens sistnevnte vant en Oscar for effektene til Cronenbergs The Fly. Corman fikk selv en æres-Oscar i 2009, men de viste pussig nok ingen klipp fra Humanoids From the Deep på storskjermen under utdelingen. Filmen er sluppet uklippet på regionslåst Blu-ray fra Shout Factory, som kan kjøps fra bl.a. www.diabolikdvd.com. Også kjent som Monster. Se muligens: Gums (1976), The Island of Fishmen (1978) og Devil Fish (1984).

 

Sjekk ut klipp fra månedens filmer og mer på www.youtube.com/DanaDecay!

 

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Intervju

Guilty Pleasure: Gaute Grøtta Grav

3 dager siden
    Hei Gaute!  Har du noen filmfavoritt fra landbrukets verden?  Jeg burde kanskje si Heldiggrisen Babe, hehe. Jeg synes...
Image from the movie "Snømannen"
Anmeldelse

Snømannen

1 uke siden
Tomas Alfredson har aldri laget en dårlig eller likegyldig film og er en regissør med velutviklet blikk for bildekomposisjoner, farger og ørsmå...
Image from the movie ""
Anmeldelse

Tom of Finland

2 uker siden
Noe av det flotte med Tom of Finland er hvordan hovedpersonen fremstilles som både grisete og glad-pervertert, i den grad filmskaperne har forsøkt å...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost