Einar Aarvig

3. juli 2017

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Husker du Andrew Garfield? Aldri hørt om ham, sier du? Ganske rart, med tanke på at den britiske 33-åringen har spilt samtidens mest innbringende superhelt i to filmer. Spider-Man har vært og er enorme greier, så stort at rollefiguren TOTALT overskygger hvem som gestalter ham. På åttitallet ble Christopher Reeve kjent for å spille Superman, i dag er skuespillere og regissører fullstendig underordnet franchisen de spiller i.

Den godeste Garfield har sikkert grått modige tårer hele veien til nettbanken, i dag spiller han i langt mindre filmer, kanskje av ren kjærlighet til yrket, hvem vet.

 

BILLY ELLIOT

Da Edderkoppen, som han het i norske tegneserier i gamle dager, dukket opp i Captain America: Civil War i fjor, var det tyveåringen Tom Holland som hadde tatt over den rød og blå lateks-drakten. Engelskmannen hadde gjort det stort i West End-oppsetninger av Billy Elliot, og spilt sønnen til Naomi Watts og Ewan McGregor i tsunamifilmen The Impossible (2012). Man kan muligens si at han skutt en slags gullfugl med rollen som Spider-Man og nå er han altså kinoaktuell med Spider-Man: The Homecoming.

 

Filmen tar opp tråden fra Civil War, og forteller om Peter Parker/Spider-Mans videre eventyr med The Avengers. Som i tidligere filmer, bor den tenårings-angstete Parker hjemme hos sin tante May mens det røffere alter egoet Spider-Man redder verden fra pakk og banditter. Denne gangen er det under oppsynet til Avengers-sjef Tony Stark.

 

NYE SIDER

I rettferdighetens navn: På tide å bli kjent med mannen bak edderkoppmasken, og da mener vi Tom Holland og ikke Peter Parker:

  – Hva var ditt første møte med dette universet?

 

– Jeg kom nok først borti Spider-Man via Sam Raimi-filmene. Nei, jeg må ha vært yngre, den første kom jo allerede i 2002 (da Holland var åtte år, red. anm).  Det var nok tegneserier og tegnefilmer, for at jeg hadde Spider-Man-leker og greier. Hvis du spør gutter mellom åtte og ti om yndlingsfarge vil de svare rødt og blått og med Spider-Man får de begge deler. Og det ble jo solgt drakter over alt. Jeg ville alltid kle meg ut som Spider-Man. Ok, jeg hadde en liten Batman-periode, men vendte alltid tilbake til Spider-Man.

 – Hva liker du best ved ham? Bortsett fra fargene, da.

– Det viktigste var å gjøre noe som ikke hadde blitt gjort før. Det er vanskelig å være original. Men jeg dykket ned i research og kom opp igjen med nye, unike sider ved helten, men særlig Peter Parker. Jeg tror det var smart av Marvel å gjøre ham yngre. Det gjør ham lettere å relatere seg til. Folk på samme alder vet hva han går gjennom. Og de eldre tenker nok tilbake på egen oppvekst og skolegang.

 

INGEN MYK MANN

 

Holland måtte trene hardt i to år i forberedelsene til sceneversjonen av Billy Elliot. Den knallharde disiplinen og den enorme kroppskontrollen kom godt med. For:

  – Hva var mest utfordrende med rollen, rent fysisk?

– Jeg måtte tenke som en turner, og bygge kjernestyrke. På den måten er man tryggere, hvis man skulle gjøre en feil bevegelse og lande på hodet, da vil kroppen rette seg riktig opp og beskytte. Jeg gjorde så mange situps jeg bare greide hver dag. Det gjorde det lettere å holde balansen på vaierne, men det var langt fra enkelt.

 – Hvilken Spider-Man-egenskap var aller vanskeligst å mestre?

– Helt klart hvor tøyelig han er. Jeg er så stiv. Det er fælt. Jeg kan ikke ta meg selv på tærne en gang. Jeg ble bedt om på lande i posisjoner jeg bare ikke klarer. Det er jo øyeblikk der selv ikke den beste parkour-utøver klarer å gjøre Spider-Mans bevegelser. Så jeg gjorde så godt jeg kunne og lot digitaleffektene ta av seg resten. Det du ser er min kropp og mine bevegelser, bare en ørliten smule bedre enn det jeg hadde klart helt selv.

 

 

ÅTTITALLSHJEMMELEKSE

 

For den mer mentale delen av forberedelsene ga regissør og manusforfatter Jon Watts filmer i hjemmelekse. Den viktigste var åttitallsklassikeren Tilbake til fremtiden, der Michael J. Fox spiller den tidsreisende streiting-tenåringen Marty McFly:

– Marty ER Spider-Man for meg. Så full av liv, så uskyldig, litt utilpass og fjollete, så kuul på en nesten utenkelig ukul måte. Det var akkurat noe sånt jeg selv ønsket å bringe til lerretet. Jeg så filmen 10-15 ganger. Marty var helt klart den viktigste inspirasjonskilden.

 

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Image from the movie ""
Anmeldelse

Må jette

2 dager siden
Må jette (jette = slang for å ”stikke” for oss som ikke er hippe nok til å skjønne det) utforsker kontrastene mellom den grå, tunge drabantbyen i...
Intervju

Christopher Nolans krigsepos

6 dager siden
Det finnes knapt noen større kvalitetsgaranti enn Christopher Nolan i dagens filmverden. Det skal litt til for å matche en liste bestående av titler...
Image from the movie ""
Anmeldelse

War for the Planet of the Apes

7 dager siden
I den siste filmen i ape-trilogien med de kompliserte titlene, har Cæsar og flokken søkt tilflukt i noen bortgjemte fjellområder i California. Krigens...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost