Eli Roth setter menneskekjøtt tilbake påmenyen i sitt jungeleventyr The Green Inferno, noe som gir oss et påskudd til å ta en nærmere titt påtre skrubbsultne kannibalfilmer.

Johanne Svendsen Rognlien

23. april 2016

Kategori: Kultfilm

Se flere artikler

Kultklassikeren

 

THE MAN FROM DEEP RIVER

 

Italia – 1972.
Regi: Umberto Lenzi.
Med: Ivan Rassimov, Me Me Lai, Prasitsak Singhara & Sulallewan Suxantat.

 

 

 

 

«He dared the forbidden river where adventure ends and hell begins!»

 

 

Kannibalfilmen er en av de fåsjangerne italienerne kan skryte av åha skapt på egen hånd, uten ådirekte kopiere en populær filmtrend fra USA. La gåat dette var en kortlivet sjanger med en klar slektskap til Mondo-dokumentarene, som aldri ble noen stor publikumssuksess. Cannibal Holocaust (1980) gjenstår som det ekstreme høydepunktet i sjangeren, men alt startet åtte år tidligere med The Man From Deep River. En lett forkledd reprisesending av westernfilmen A Man Called Horse (1970), der Richard Harris fanges av en indianerstamme og gradvis vinner deres respekt gjennom en serie beinharde ritualer. Pådette tidspunktet var imidlertid markedet for spagettiwesterns mer enn mettet, såThe Man From Deep River forflyttet handlingen frem til 1970-tallet, og den ville vesten ble byttet ut med Thailand. Her forlyster den britiske fotografen John Bradley (Ivan Rassimov) seg med åta turistbilder av lokalbefolkningen, og drikker øl i tradisjonell, imperialistisk ånd mens de innfødte pusser spaserskoene hans. I følge åpningsteksten kunne man i 1972 fortsatt finne «primitive stammer ved den ofte udefinerte grensen mellom Bruma og Thailand, som ikke har hatt kontakt med verden utenfor».

 

 

FM - Kult - Kannibal - The Man From Deep River-pic20

 

 

Under et barslagsmål ender John ender opp med åknivstikke ihjel en mann i selvforsvar,
såhan tar bena pånakken og rømmer ut i jungelen. Etter en togtur ved elven Kwai ender John opp med å bli bortført av en primitiv indianerstamme. Han henges opp i nett, denges med stokker av flirende barn, og er vitne til at to indianere får tungen kuttet av. John vekker samtidig nysgjerrigheten til høvdingens vakre datter Maraya (Me Me Lai), og får med tiden lov til åjobbe fritt i landsbyen. Etter åha overlevd en serie brutale initieringsritualer blir John opptatt som medlem av stammen, og får sjansen til ågifte seg med Maraya. Ren idyll med mye bolling, og snart er Maraya gravid med en «little black savage». Men såangripes landsbyen av svartmalte kannibaler, som gruppevoldtar og spiser en av kvinnene i landsbyen. I mellomtiden blir Maraya svangerskaps-blind (!), og under fødselen brenner kannibalene ned mesteparten av stråhyttene i landsbyen. Dette er en mer vellaget og mindre ekstrem film enn Umberto Lenzis senere kannibalfilmer; Eaten Alive! (1980) og Cannibal Ferox (1981). Historien følger A Man Called Horse høvelig tett, blandet med en del elementer vi forbinder med mondo-sjangeren. Inklusive scener av nakne innfødte, eksotiske ritualer, rabiat rasisme, spising av insekter og mutilering av forsvarsløse dyr. Sistnevnte er et element som stadig går igjen i disse kannibalfilmene, og som ikke engang jeg pånoen måte kan forsvare.

 

 

 

 

Spising av menneskekjøtt utgjør en høvelig liten del av historien, men The Man From Deep River går til gjengjeld lengre enn de fleste i sin sjanger når det gjelder skildringer av dyremishandling – med blant annet et helt avskyelig øyeblikk der en vettskremt ape blir spent under et bord og skalpert med machete. Umberto Lenzi burde ha blitt straffedømt for denne scenen! Filmen var først i sin sjanger, men åpnet ikke umiddelbart slusene for et hav av kannibalfilmer. Noen år senere fikk Lenzi tilbud om å lage den frittstående oppfølgeren Jungle Holocaust (1977), men han krevde for mye penger. Så jobben gikk i stedet til Ruggero Deodato, som gjorde en generalprøve påCannibal Holocaust. The Man From Deep River endte opp på Video Nasties-listen, og forble totalforbudt i England frem til 2003 – da filmen ble frigitt på DVD, snauset med nærmere fire minutter. Scenene med dyremishandling har dessuten forårsaket problemer for den kommende Blu-ray-utgivelsen fra 88 Films, som ogsåblir sensurklippet. Mange dyrevenner vil trolig foretrekke åse filmen i forkortet utgave, mens resten bør satse påden usensurerte, amerikanske DVD-utgivelsen fra Shriek Show. Filmen var i en kort periode tilgjengelig påvideo i Norge under tittelen Mannen som kom med floden. Også kjent som: Sacrifice!, Mondo Cannibale og Deep River Savages. Originaltittelen er: Il paese del sesso selvaggio. Se samtidig: Last Cannibal World (1977), Cannibal Holocaust (1980) og Cannibal Ferox (1981).

 

 

 

 

Potensiell kultfilm

 

MASSACRE IN DINOSAUR VALLEY

 

Italia/Brasil – 1985.
Manus & regi: Michele Massimo Tarantini.

Med: Michael Sopkiw, Suzane Carvahlo, Milton Rodriguez & Marta Anderson.

 

 

 

 

«A journey into the cannibal inferno»

 

 

Ok, det er ikke en eneste dinosaur her, neppe noe som kvalifiserer som en massakre og i motsetning til filmplakaten vil jeg ikke gåsålangt som å påståat dette er et kannibal-inferno. Massacre in Dinosaur Valley er like fullt en underholdende B-eventyrfilm, som ellers byr påalt man kan forvente av pirajaangrep, kvikksand, krokodiller, barslagsmål, gørrete drap, nakenscener med mye dusk, dusjscener, lystig sambamusikk og kannibaler som slafser i seg ferskplukkede menneskehjerter. Men heldigvis ingen dyremishandling. Påmidten av åttitallet hadde den kortvarige interessen for kannibalfil- mer dabbet av, og det samme hadde hele den italienske exploitation-industrien. Massacre in Dinosaur Valley var mest en siste krampetrekning fra en bransje i respirator, noe som muligens forklarer hvorfor de medvirkende ser ut til å behandle hele prosjektet med en kledelig mangel pårespekt.

 

 

FM - Kult - Kannibal - Massacre in Dinosaur Valley-pic21

 

 

Den Indiana Jones-aktige paleontologen Kevin Hall (Michael Sopkiw) ankommer en brasiliansk landsby med kofferten full av dinosaurfossiler, og store planer om ågrave opp flere verdifulle beinrester i den sagnomsuste Dinosaurdalen. Etter et barslagsmål og en one night stand med en yppig nakenmodell klarer Kevin å bløffe seg om bord et lite privatfly påvei inn i Amazonas-jungelen – som kjapt styrter i en av filmhistoriens mest stusselige flykrasj. De overlevende inkluderer nakenfotografen Jose (Joffre Soares) og fotomodellen Belinda (Susan Hahn), den ustabile Vietnamveteranen kaptein John Heinz (Milton Rodriguez) og hans hysteriske kone Betty (Marta Anderson). Pluss søtnosen Eva (Suzane Carvalho), som mistet faren sin i flystyrten. Kaptein Heinz leder gjengen ut påtur i jungelen, der de som forventet blir angrepet av slanger, blodigler og krokodiller. Jose får foten sin jafset opp av pirajafisk, mens plageånden Betty drukner i kvikksand før hun klarer åhyle «we are all going to die!!» flere ganger. Spoiler. Mye moro, helt til dinosaurdalens obligatoriske kannibalstamme dukker opp.

 

 

F

 

 

Eva og Belinda blir kidnappet, dopet og ikledd veldig luftig kannibal-couture, men før indianerstammen klarer åofre dem til sin dinosaurgud redder Kevin dagen med en magisk hagle som kan fyre av rundt sytti skudd uten åbli ladet. Massacre in Dinosaur Valley haler ut spilletiden med en poengløs sidehistorie om sleske slavehandlere, som ikke tilfører filmen noe annet enn et påskudd for flere nakenscener før alt rundes av med feststemt sambamusikk. Overgangene mellom gjøglete tullballeri og gørrete drap er ikke direkte smidige, men gjør i alle fall Massacre in Dinosaur Valley mer underholdende enn den har noen rett til å være. En skranglete røverfilm med bedriten dubbing og latterlige spesialeffekter, som mangler den sadistiske skadefryden man ellers forbinder med sjangeren. Dette ble den siste filmen til Michael Sopkiw, en likandes actionhelt som hadde en kort skuespillerkarriere i exploitation-ruller som 2019: After the Fall of New York (1983) og Blastfighter (1984). Den amerikanske DVD-utgivelsen av Massacre in Dinosaur Valley fra Media Blasters er nåutgått, men kan kjøpes brukt fra www.amazon.com. Filmen ble sluppet påDVD i England under den skamløse tøysetittelen Cannibal Ferox II, og er ellers kjent som bl.a. Amazonas og Stranded in Dinosaur Valley. Originaltittelen er Nudo e selvaggio. Se: The Mountain of the Cannibal God (1978), Cannibal Apocalypse (1980) og Amazonia: The Catherine Miles Story (1985).

 

 

 

 

 

Ekstrem kultfilm

 

EMANUELLE AND THE LAST CANNIBALS

Italia – 1977.
Regi: Joe D’Amato.
Med: Laura Gemser, Gabriele Tinti, Susan, Scott & Donald O’Brien.

 

 

FM - Kult - Kannibal - Emmanuelle and the Last Cannibals-cover2

 

 

«That Emanuelle girl is back, more EROTIC & EXOTIC than ever!»

 

Etter kassasuksessen med det erotiske dramaet Emmanuelle (1974) var italienerne raske på pletten med sin billigkopi; Emanuelle Nero, eller Black Emanuelle. Hun var riktig nok ikke svart og manglet en «m» i navnet sitt, men var til gjengjeld spilt av den indonesiske skjønnheten Laura Gemser. Den nymfomane fotojournalisten Emanuelle globetrottet kloden rundt, og etter hvert som konseptet ble tynnslitt dyttet produsentene henne inn i alle mulige exploitation-sjangere. Fra nunsploitation i Sister Emanuelle (1977) til WIP-ruller som Emanuelle Reports from a Woman’s Prison (1982). Joe D’Amato dro imidlertid filmserien opp til helt nye, sleazy høyder. Først med det ekstreme snuff-dramaet Emanuelle in America, og deretter Emanuelle and the Last Cannibals. D’Amatos businessfilosofi: hvis folk var villige til åbetale for å se nakne damer som tafser på puppene til hverandre, så sier det seg selv at enda flere har lyst til åse puppene til de samme skjønnhetene bli spist av kannibaler.

 

 

 

 

Det aller første vi ser er helikoptertagninger av Tvillingtårnene i New York, akkompagnert av jungeltromme-disco og åpningsteksten «This is a true story as reported by Jennifer O’Sullivan» (hvem nådet måtte være). Emanuelle (Laura Gemser) jobber deep, deep undercover som fotojournalist pået mentalsykehus for kvinner i New York. Bra timing, siden en av sykepleierne plutselig blir angrepet av en pasient som jafser opp hele venstrepuppen hennes. Denne kvinnelige kannibalen ble funnet apatisk utenfor Amazonas-jungelen, og Emanuelle bestemmer seg for åavhøre henne. Som erfaren journalist roer Emanuelle mentalpasienten rutinert ned med hjelp av intimmassasje, og fotograferer deretter underlivet hennes. Og med det har Joe D’Amato greit og stødig plassert lista han akter ålegge seg påher. Viser seg at pasienten har en tatovering rett over kjønnshårene Emanuelle akkurat tafset på: symbolet for «Tupinamba», en antatt utdødd indianerstamme kjent for kannibalisme.

 

 

 

 

Redaktøren til Emanuelle mener dette kan bli «århundrets scoop!», og setter henne i kontakt med antropologiprofessoren Mark Lester (Laura Gemsers ektemann Gabriele Tinti). Emanuelle drar rett til det naturhistoriske museet i New York, der sjarmøren Mark inviterer henne hjem for åse på gamle svarthvitt-opptak av glisende kannibaler som spiser avkuttet penis i Tanzania. Rene frimerkesamlingen for Emanuelle, som umiddelbart boller fyren. Dagen etter hopper hun påførste direktefly til Amazonas-jungelen sammen med mr Lester. Vel, egentlig er jungelscenene spilt inn i en overskyet naturpark i Lazio utenfor Roma, men la oss ikke henge oss opp i detaljer. Såfort flyet lander fortsetter Emanuelle og Mark sengekosen, mens misjo- nærdatteren Isabelle (Monica Zanchi) smugtitter pådem og onanerer ivrig. Hun skal geleide dem dypt inn i jungelen sammen med nonnen Angela (Annamaria Clementi), til en misjonsstasjon som muligens har mer informasjon om kannibalstammen.

 

 

Det første Emanuelle og Isabelle gjør er åhoppe i en innsjø for åvaske puppene til hverandre, mens en sjimpanse røyker sigaretter. Misjonsstasjonen viser seg åha blitt angrepet av kannibaler, men av budsjetthensyn utspiller massakren seg off camera. Emanuelle og co slår seg sammen med den impotente viltjegeren Donald McKenzie (Donald O’Brien) og hans seksuelt frustrerte kone Maggie (Susan Scott) – som forfører den muskuløse tjeneren Salvadore (Percy Hogan) med utagerende masturbasjon i teltet. Innen Emanuelle og co rekker ådra tilbake til sivilisasjonen stikker kannibalene av med båtene deres. Påferden gjennom jungelen blir medlemmene av jaktfølget spiddet i Rambo-feller, knivstukket i kjønnet samt delt i to med hjelp av ståltråd og bedritne spesialeffekter. Mye leking med maten. Kannibalene spiser opp brystvortene til stakkars søster Angela, røsker ut tarmene hennes og har et festmåltid. Spoiler. Sikkert litt av et skue for småbarnsfamilier som tilfeldigvis var påspasertur i naturparken mens disse scenene ble spilt inn. Senere finner Emanuelle og Mark hodet hennes spiddet påen påle. Nonne påpinne. Nam. Kannibalene er travelt opptatt med sine tradisjonelle fruktbarhetsritualer, der de skal ofre klissnakne Isabelle til vannguden sin.

 

 

 

 

Emanuelles plan er ågi seg ut for åvære vanngud, mens Mark distraherer dem med nødblussraketter. Ha ha, de lettlurte indianerfjolsene går rett på limpinnen, og alt ender forholdsvis lykkelig. I alle for dem som overlever. Emanuelle får plutselig en ny forståelse av lidelsene i den tredje verden, og bestemmer seg for åikke publisere artikkelen sin. Emanuelle and the Last Cannibals er akkurat hva den gir seg ut for åvære; den første halvdelen en straight Emmanuelle-kopi med mye fokus påkjønnshår. Den siste halvdelen: en høvelig gørrete og idiotisk Cannibal Ferox-kopi. Filmen ble tidligere i år sluppet usensurert påBlu-ray fra britiske 88 Films, og kan kjøpes fra www.amazon.co.uk. Ogsåkjent som: Trap Them and Kill Them, Emanuelle’s Amazon Adventure, Bloody Track og (i Danmark) Emanuelle påsafari. Se samtidig: Savage Terror (1980), Eaten Alive! (1980) og Cannibali Domani (1983).

 

 

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Anmeldelse

Oskars Amerika

4 dager siden
Oskars Amerika er Torfinn Iversens oppfølger, eller videreføring om du vil, av egen kortfilm: «Levis hest», som ble vist på filmfestivalen i Berlin i...
Image from the movie "CHiPS"
Anmeldelse

ChiPs – Crazy Patrol

5 dager siden
TV-serien ChiPs tok for seg to motorsykkelpolitimenn i California og gikk på NBC fra 1977 til 1983. Serien fikk en spin-off med tv-filmen ChiPs ’99 og...
Image from the movie ""
Anmeldelse

Mysteriet i Slack Bay

6 dager siden
I 1910 forsvinner en hel haug med folk ved den vestfranske kysten. To etterforskere er på saken. Kontrastene er store mellom samfunnet med fiskere og...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost