I kinoaktuelle It Follows blir en jente smittet av et seksuelt overførbart mareritt, og resultatet er en av de mest effektive skrekkfilmene vi har sett på lang tid. Den kan imidlertid fremkalle en akutt angst for sex, eller «genofobi» som det heter på fagspråket. Her er noen flere eksempler på kultruller som sirkler rundt samme tema. Trivelig titt til store og små!

Johanne Svendsen Rognlien

13. april 2015

Kategori: Kultfilm

Se flere artikler

Kultklassikeren

 

CAT PEOPLE

USA – 1982. Regi: Paul Schrader.

Med: Nastassja Kinski, Malcolm McDowell, John Heard & Anette O’Toole.

 

 

 

 

«An erotic fantasy for the animal in us all».

 

Fint få amerikanske regissører har utforsket skyggesiden av sex som Paul Schrader. Det har vært et tema gjennom store deler av karrieren hans (både som regissør og manusforfatter); han tok for seg prostitusjon i bl.a. American Gigolo, pornobransjen i Hardcore og sexavhengighet i Auto Focus. Dette med undertrykte følelser, forbudte lyster, selvdestruktive drifter, besettelse og skamfølelse kommer trolig naturlig for en fyr som vokste opp i et forknytt religiøst miljø, som var så strengt kalvinistisk at Schrader ikke engang fikk lov til å se filmer før han brøt ut i en alder av sytten år. Cat People er i teorien en nyinnspilling av Jacques Tourneur-klassikeren fra 1942, selv om de ikke deler så mye annet enn tittelen og konseptet. Roger Vadim hadde planer om å regissere med drømmekvinnen Bo Derek i hovedrollen, men ting forandret seg drastisk etter at Schrader tok over prosjektet. Han skrev om manuset (som opprinnelig var av kultkjenningen Alan Ormsby, mannen bak bl.a. Children Shouldn’t Play With Dead Things og Deranged) og gjorde Cat People om til sin film. Pepret historien med referanser til Carl Jung, og bestialitet og incest. For her er det sentrale temaet angsten for å forvandle seg til en svart panter under samleie, og deretter slakte sexpartneren. Eller: «pantropenetratofobia» som det kanskje heter.

 

 

 

 

Schrader var i sin verste rusperiode under innspillingen, og ble helt besatt sin sensuelle hovedrolleinnehaver Nastassja Kinski, som han angivelig også innledet et stormfullt forhold til. Vel, tjueåringen Nastassja hadde en bagasje full av farskomplekser, som datter av den ustabile berserkeren Klaus Kinski og ekslolitaen til Roman Polanski. Schrader filmet angivelig en rekke veldig nærgående nakenscener med Kinski, men ble senere presset til å klippe bort flesteparten av dem fra den ferdige filmen etter påtrykk fra agenten hennes (disse scenene har av naturlige årsaker heller ikke dukket opp som ekstramateriale på noen av hjemmekinoutgivelsene). Kinski har i ettertid uttalt at hun ikke kan fordra filmen, som i hennes øyne er «glatt og manipulativ». Cat People gjorde henne allikevel til et av åttitallets store sexsymboler, og gjenstår som Nastassjas mest ikoniske rolle. Det er åpenbart at Schraders kamera er oppover ørene forelsket i henne, og lett å se hvorfor. Kinski er den mystiske skjønnheten Irena Gallier, som har ankommet New Orleans for å bli gjenforent med storebroren Paul (Malcolm McDowell). En intens sjarmør hun ikke har sett siden barndommen. Paul er veldig glad for å se lillesøsteren igjen, i overkant glad og klar for søskenkos. Men så forsvinner han sporløst, mens Irena må klare seg på egen hånd.

 

 

 

 

På samme tid fanger dyrehagesjefen Oliver Yates (John Heard) en mystisk svart panter som har flerret ihjel en gatepike midt i byen. Denne panteren plasseres i et bur i New Orleans’ zoologiske hage, og Irena blir trukket dit av en mystisk kraft. Hun er også tiltrukket av Oliver, og følelsene er gjensidige. Synd Irena tilhører en mytisk rase med skapninger som ble unnfanget da urmennesker hadde sex med pantere i psykedeliske flashbacks med lilla fargefilter. Så fort sexlysten tar overhånd vil Irena forvandle seg til en panter, som dreper den hun puler. Noe som forklarer hvorfor broren Paul er så fiksert på Irena, siden kattemennesker kun kan ha sex med hverandre uten at det ender i et blodbad. Virker logisk. Cat People er en elegant storproduksjon finansiert av Jerry Bruckheimer, som er erketypisk for åttitallet uten å bli typisk åttitalls-tacky. Den har et lekkert setdesign av italienske Ferdinando Scarfiotti og et coolt elektronisk musikkspor av Giorgio Moroder (samt en temasang av David Bowie). Sentrale ingredienser i en sexy kinosuksess, men Cat People floppet grundig.

 

 

 

 

Til dels sikkert fordi publikummere året før allerede hadde fått dosen sin med varulvfilmer som An American Werewolf in London, The Howling og Wolfen. I alle fall to av dem hadde langt mer imponerende forvandlingsscener enn Cat People. 1982 var imidlertid året for kostbare flopper som var langt forut sin tid, og først ble verdsatt senere som kultklassikere; deriblant Blade Runner og John Carpenters The Thing. Det er allikevel ting som skurrer litt i Cat People, og problemene skyldes trolig det rotete manuset. Filmen bygger opp mytologien sin på en så kålete måte at vi først får klarlagt reglene en halvtime før slutten, og alt opererer på ren drømmelogikk. Dette er allikevel en veldig lekker, sensuell og stemningsfull film, som bare kunne ha vært laget av en sterkt rusa Paul Schrader. Jeg lurer forresten på om det er en tilfeldighet at han deler fornavn med den mannlige hovedpersonen? Cat People er sluppet i en Collector’s Edition på Blu-ray fra Scream Factory, som kan kjøpes fra www.amazon.com. Se samtidig: Sex Madness (1938), Shivers (1975) og Liquid Sky (1982).

 

 

 

 

Potensiell kultfilm

 

TEETH

USA – 2007. Manus & regi: Mitchell Lichtenstein.

Med: Jess Weixler, John Hesley, Josh Pais & Hale Appleman.

 

 

 

 

«Every rose has its thorns».

 

Her er en film som kan gi noen og enhver av oss akutt penetrasjonsangst; en pike med dåse full av tenner! Fenomenet kalles «Vagina dentata» på latinsk, et begrep som Sigmund Freud selvfølgelig kom opp med. Dette er et velbrukt tema i myter, religiøse sagn og folkeeventyr i en rekke forskjellige kulturer. De gamle grekerne hadde historier om kvinnelige demoner med et slange-gap i skrittet, mens i hinduismen prøver en dame å drepe guden Shiva med en vagina full av skarpe tenner. I middelalderen hevdet kristne vismenn også i fullt alvor at hekser hadde evnen til å gro skarpe tenner ut av sitt aller helligste, og at vaginaer generelt var gapende helvetesporter. Ah, religion: en fiende til sunn sex, sunn fornuft og sunne kvinner siden tidenes morgen. Jeg kunne ha skrevet foruroligende mye om dette her, men det mest freaky av alt er at Vagina dentata faktisk kan være en virkelig greie. Vel, mer eller mindre. Dermoidcyster kan danne tenner, som igjen kan dannes i og rundt en vagina. Thanks for the nightmares, Wikipedia.

 

 

 

 

Tilbake til Teeth, en beskjeden indiefilm som ble en braksuksess under Sundance-festivalen for åtte år siden, der den vant juryprisen – og deretter falt rett inn i obskuritet med hodet først. Denne lavbudsjettfilmen veksler keitete mellom flere forskjellige sjangre: den første halvtimen er en slags sosial satire om religion og et drama om seksuell oppvåkning, før Teeth forvandler seg til en skrekk-komedie med noen innslag av brutal ultravold mot forsvarsløse peniser. Tenårige Dawn (Jess Weixler) er en snusfornuftig, gladkristen godjente som er veldig opptatt av seksuell avholdenhet. Hun står i bresjen for en evangelisk aksjonsgruppe, som reiser rundt til skoler og holder misjonerende seminarer om viktigheten av å holde seg «ren» frem til ekteskapet – og ikke ta av seg sin «purity ring» før den erstattes av en giftering. Hun sier ingenting om penisringer. Dawn er stolt av å være jomfru og sterk i troen, helt til hun møter den jevnaldrende kirke-kjekkasen Tobey (Hale Appleman). Hete følelser oppstår, så til de grader at Dawn må bruke all sin opparbeidede renhet for å unngå å onanere mens hun fantaserer om bryllupsnatten deres. Men under en badetur blir Dawn dratt inn i en hule av Tobey, som tvinger seg inn i henne… og får tissen sin avbitt i et inferno av skrik og blod.

 

 

 

 

En tur til en slesk gynekolog ender opp med avbitte fingre, og det demrer for Dawn at noe er veldig galt nedentil. Viser seg at Dawn har hatt skarpe, små haitenner i vaginaen sin siden barndommen, muligens fordi hun vokste opp i nærheten av et atomkraftverk. Flere kåte gutter får de brysomme pikkene sine gnaget av, men hun sparer det grusomste til sin sosiopatiske stebror Brad (John Hensley). En analfiksert, søsterkåt drittsekk som ikke bare blir kastrert – men dessuten må se den avkuttede slampen sin bli spist av en hund. Teeth har noen virkelig minneverdige øyeblikk: kastrasjonsscenene er forbløffende stygge, mens resten av filmen er forunderlig mild og godmodig. Jess Weixler er skikkelig bra her, men filmen er bedre skrevet enn regissert – og ser ut som om den var laget på nittitallet. Regissør/manusforfatter Mitchell Lichtenstein har snakket om å lage en oppfølger, men har åpenbart ikke klart å samle sammen pengene. Teeth er sluppet på DVD i Norge av Star Media, men ser nå ut til å være utgått. Lett tilgjengelig hos bl.a. www.amazon.co.uk. Se: Penetration Angst (2003), Bad Biology (2008) og Contracted (2013). Pluss Under the Skin (2013), som burde slippes på Blu-ray snart!

 

 

 

 

Ekstrem kultfilm

 

SEXUAL PARASITE: KILLER PUSSY

Japan – 2004. Manus & regi: Takao Nakano.

Med: Kanade Ai, Natsumi Mitsu, Masanori Miyamoto & Tomohiro Okado.

 

 

 

 

«Your vagina has an attitude problem!»

 

 

Et lite tips: dette er neppe en film du bør se på PC-en under en flytur like før deadline, med mindre du vil at flyvertinnene skal behandle deg som en spedalsk sedelighetsforbryter etterpå. Pling. Greit å vite. Sexual Parasite: Killer Pussy lever sannelig opp til tittelen: en gjøglete lavbudsjettproduksjon spilt inn på video, og angivelig den første filmen som fikk merkelappen J-sploitation. Den startet en bølge med liknende villmannsfilmer, som blander lystig sex og ekstrem splatter på veldig lavt budsjett. Vel, enten har du sansen for ting som dette, eller så har du det absolutt ikke. Japanerne har sine egne varianter av Vagina dentata-myten. Deriblant en shintoistisk røverhistorie om en demon med skarpe tenner, som gjemte seg inni sukkerboksen til en ung pike – og jafset i seg penisene til to unge menn. Den eneste måten å få has på denne glupske demonen var å lage en jernfallos som knuse tennene hennes. Denne jernpenisen har sitt eget tempel i Kawasaki, der det hver år avholdes en egen fallosfestival rundt disse tider. La gå at Sexual Parasite: Killer Pussy har en litt annen vinkling på denne velkjente myten. Regissør Takao Nakano ser ut til å mest ha latt seg inspirere av David Cronenbergs Shivers, The Deadly Spawn og Peter Jacksons Braindead.

 

 

 

 

Nakano har hatt en fargerik karriere, som har vekslet mellom pinku-filmer, ren porno og forholdsvis respektable sjangerfilmer. Han har dessuten en sidejobb som skuespiller, og har blant annet spilt i homoerotiske sexfilmer! Her i vesten har Nakano gjort seg kjent for Sumo Vixens og den tidløse klassikeren Big Tits Zombie. Et finstemt drama om de trange kårene for kvinnelige kabukidansere i etterkrigstidens Osaka. Nei, kødder. Den handler om en stripper med digre pupper, som dreper zombier. Sexual Parasite: Killer Pussy har en like selvforklarende tittel, og dreier seg ikke om en huskatt. Fem ungdommer får motorstopp midt i ødemarken, og etter en lang spasertur får de øye på en bunker med «Advarsel. Ingen adgang»-skilt. Så de går naturligvis inn, og jentene kler umiddelbart av seg. Her begynner de å feste, danse (til en japansk coverversjon av temalåta til She Devils  on Wheels!) og tafse på hverandre, før de oppdager de en dypfryst, kliss naken dame. Hun er marinbiologen Jujo Sayoko, som i følge filmens prolog var del av en ekspedisjon til Amazonas-jungelen for å finne en sjelden parasitt kalt Namazu. Den spratt rett inn i hennes aller helligste under et basketak med en heksedoktor.

 

 

 

 

Mens den enfoldige skjønnheten Mari vasker kroppen sin (veldig grundig) tiner Jujo opp, subber ut fra fryseboksen sin og smyger ned i badekaret. Et vått kyss senere er Mari smittet av den slimete parasitten, mens muggen cottage cheese drypper fra skrittet hennes (beklager!). Noe som ikke forhindrer at nerden Hiroshi får veldig lyst på henne. Etter mye puppeknaing blir han kastrert av den seksuelle parasitten hun gjemmer i sin «killer pussy». Og så starter moroa: En rekke drøye, drøye scener som redaktøren sier jeg ikke får lov til å beskrive grundig, så da lar vi det være med det. Filmen er preget av fantastisk primitive dataeffekter, og selve parasitten er bokstavelig talt en hånddukke. Det beste med Sexual Parasite: Killer Pussy er tittelen, men dette er allikevel temmelig gøyalt hvis du er i fjollete humør – og unnagjort på under en time. Filmen er sluppet på amerikansk DVD fra Discotek Media, i en versjon som nå er utgått. Prøv eBay, men vær forberedt på å punge ut en del penger. Originaltittelen er: Kiseichuu: kiira pusshi. Se samtidig: Rusted Body (1987), Horny House of Horrors (2010) og Little Deaths (2011).

 

Sjekk ut klipp fra månedens filmer og mer på www.youtube.com/DanaDecay!

 

 

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Intervju

Guilty Pleasure: Gaute Grøtta Grav

3 dager siden
    Hei Gaute!  Har du noen filmfavoritt fra landbrukets verden?  Jeg burde kanskje si Heldiggrisen Babe, hehe. Jeg synes...
Image from the movie "Snømannen"
Anmeldelse

Snømannen

1 uke siden
Tomas Alfredson har aldri laget en dårlig eller likegyldig film og er en regissør med velutviklet blikk for bildekomposisjoner, farger og ørsmå...
Image from the movie ""
Anmeldelse

Tom of Finland

2 uker siden
Noe av det flotte med Tom of Finland er hvordan hovedpersonen fremstilles som både grisete og glad-pervertert, i den grad filmskaperne har forsøkt å...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost