Det vokser og gror godt på Jæren. Nå har de fått frem nok en skuespiller av stort format: Eili Harboe (19).

Admin Filmmag

6. august 2013

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Du la helt sikkert merke til henne i fjorårets Kompani Orheim, og nå skal hun bære Kyss meg for faen i helvete på sine unge skuldre. Riktignok godt støttet opp av ringreven Kristoffer Joner, og ikke minst regissør Stian Kristiansen.

 

Svar for faen i helvete – Q&A med Stian Kristiansen 

 

Eili vokste opp i Stavanger og trådte sine ben på Stavanger kulturskole fra hun var en liten jentunge, og hadde Kari Elisabet Fuentes som dramalærer. Hun var også så vidt innom Rogaland teater, før hun fikk rollen i Kompani Orheim. Dessuten er hun med i hiphop-bandet B.O.M.B., og fullførte nylig sitt tredje år på allmennlinja ved Stavanger Katedralskole.

 

Kyss meg for faen i helvete er Eilis andre spillefilm, og når du ser den vil du skjønne hvorfor FilmMagasinet spår frøken Harboe en lang og flott karriere innen film og teater. Filmen handler om en gjeng unge teaterentusiaster i ei lita bygd, som går lei av å spille de samme tullete og barnslige tingene hele tiden. Anført av filmens hovedperson Tale (Eili Harboe) får de den glupe ideen å sette opp et stykke om komplisert kjærlighet, «Draum om hausten», skrevet av selveste Jon Fosse. Ganske raskt innser de at de har tatt seg vann over hodet, og må oppsøke en fordrukken og myteomspunnet, forhenværende skuespillerstorhet (spilt av Kristoffer Joner) for å be om hjelp.

 

 En skikkelig feelgood ungdomsfilm, med mye humor, dybde og brodd i kjent Stian Kristiansen-stil. Bringer tankene hen til gode filmer fra Danmark og Sverige i samme sjanger, for eksempel de greiene Lasse Hallström og Bille August lagde før de flyttet til Hollywood og ble puddinger.

 

HEKTET PÅ FOSSE

 

FilmMagasinet møter Eili på Café Sting i Stavanger en stekende solskinnsdag. Pen, ung jente. Litt sjenert, ikke så vant til presse og den slags styr foreløpig. Smart. Veier ordene sine godt før hun svarer.

 

 – Hva visste du om Jon Fosse og verkene hans før du fikk rollen?

 

 – Jeg hadde lest en novelle og noen dikt, men visste egentlig ikke så mye om han, og jeg hadde ikke lest «Draum om hausten». Etter at jeg fikk rollen i Kyss meg for faen i helvete begynte jeg å lese mer av Fosse, og ble ganske hektet. Det kan være litt tung litteratur å bryne seg på til å begynne med; skrevet på nynorsk og med mange undertekster som kan tolkes på forskjellige måter. Samtidig er det utrolig flotte beskrivelser av møter mellom mennesker og gir et dypt innsyn i menneskenaturen. Ofte blir ting skildret gjennom enkle og hverdagslige situasjoner, og med dialoger som jeg synes er veldig spennende å ta tak i.

 

Selv om både produsent og regissør visste utmerket hvem hun var, måtte Eili gjennom lange auditionrunder for å lande rollen i Kyss meg for faen i helvete. Men skal vi tippe, så var det vel aldri særlig tvil om at Eili var rette jenta.

 

– Stian er veldig åpen og nysgjerrig i måten han jobber på, og han ville holde dørene oppe, ha en skikkelig audition for å se hva som finnes der ute. Heldigvis valgte han meg til slutt.

 

 LETT Å KYSSE

 

Kristiansen har gjort et litt uvanlig grep i forbindelse med denne filmen: Han har castet skuespillere først og formet karakterene etter hva slags typer de er. Dessuten har folk i sentrale roller blitt involvert i selve utforming av både karakter og replikker.

 

 – Det at vi fikk komme med innspill helt fra førsteutkastet av manuset, og på den måten delta i den kreative skrivingen og være med å bygge karakterene, var utrolig kjekt. Det var helt nytt for meg. Stian kunne spørre om alt fra hva slags interesser vi har, til hvordan vi reagerer når vi blir forelsket, kort sagt; han ville bli ordentlig kjent med skuespillerne og se hvordan ting kan relateres til karakterene.

 

– Stian jobber veldig tett med skuespilleren og er ekstremt fokusert, han liker at vi gir av oss selv. Ofte holder det ikke å ha lest replikkene sine og ha en klar oppfatning på forhånd om hvordan man skal gjøre scenen. Foran nøkkelscener utfordrer han gjerne skuespillerne til å forklare hva de føler akkurat nå, hvordan de ville ha reagert i virkeligheten, og så videre. Og det går ikke bare på det som skjer inni hodet, men også på mimikk og kroppsspråk. Det er viktig for han at vi går helt og totalt inn i situasjonen, at vi ikke bare skal spille en scene. Stian stopper ikke før det er bra, han henger på helt til ting fungerer.

 

– Du jobbet med Kristoffer Joner i Kompani Orheim, og nå igjen i Kyss meg for faen i helvete. Han er jo en fantastisk skuespiller, kanskje den beste vi har i Norge i dag. Lærte du mye av han?

 

– Helt klart. Kristoffer er på hele veien, han er veldig engasjert og tilstede i alt han gjør, og det er vanskelig å unngå å bli revet med.

 

– Så han var mentor både i virkeligheten og på film, altså?

 

– Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg gikk ofte til han når jeg følte at noe var vanskelig, eller det var scener jeg gruet meg til.

 

– Hva slags scener kunne det være?

 

 – Scener med sterke konfrontasjoner er alltid utfordrende. Kristoffer hjalp meg til å senke skuldrene, ta ting på sparket, improvisere, jobbe frem den riktige stemningen foran scener med intense følelser.

 

 – Kyssing, sex og den slags, da?

 

– De tingene var faktisk ikke vanskelig å spille. Det er konkrete ting, og settingen er klar; vi vet hva som har skjedd før og hva som skal skje etterpå.

 

TRYNTE PÅ SYKKEL

 

 

Bygda der handlingen i filmen utspiller seg, er satt sammen av mange små, grisgrendte steder rundt om på Rogaland.

 

– Vi måtte jo flytte på oss en del og det ble til tider ganske hektisk, men det var i grunnen veldig kjekt. Det er artig å se hvordan Stian satte sammen scener og bilder fra alle disse stedene for skape den verdenen vi skulle befinne oss i. Det var nok mest slitsomt for de som hadde ansvar for logistikk og praktiske ting på settet. 

 

 – Vi har jo begrepet «Stavanger-film», som kanskje er litt vanskelig å konkretisere, bortsett fra at filmen lages i Stavanger og har stavangerfolk foran og bak kamera. Men det går litt på måten å skildre miljø og karakterer, en særegen stil og tone som vi ofte ser i filmene fra denne byen. Hva forbinder du med dette begrepet?

 

 – Først og fremst føler jeg at det handler om brutal ærlighet i måten folk, miljøer og steder skildres på. Man kan ha et skjevt blikk og humor på hverdagslige situasjoner, men alt holdes på et jordnært nivå, ingenting pyntes på, og i alle fall ikke språket, hehe.

 

– Og nok en gang er vi ute på Solastranden og plasker i vannet med surfebrett…. Er du flink til å surfe?

 

– Nei, ikke i det hele tatt, det ser du også i filmen. Det var faktisk første gangen jeg surfet. Det var gøy, men jeg tror jeg må prøve noen ganger til før jeg får tak på det, sier Eili og ler, før hun avslører at hun ikke er noen kløpper på sykkel heller.

 

– Jeg kan ikke sykle, og trynte mange ganger da vi skulle spille inn scener der Tale syklet hit og dit.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Image from the movie ""
Anmeldelse

The Big Sick

11 timer siden
Ikke la deg skremme av en oppstilt og kjedelig plakat. The Big Sick er kanskje den mest genuine og varme indiefilmen du kommer til å se i hele år! Mange...
Anmeldelse

Lumière! Eventyret begynner

1 dag siden
I årene mellom 1895 og 1905, lagde brødrene Auguste og Louis Lumière nesten 1500 kortfilmer. Her presenteres 108 av dem, i restaurert form. Filmen...
Image from the movie "Mother!"
Anmeldelse

Mother!

5 dager siden
Jennifer Lawrence stirrer på maling som tørker, og tilskueren har skjønt det for lengst! Her er det en twist. Dialogen mellom henne og ektemann Javier...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost