Godt og viktig.

Le LD Nguyen

26. mars 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Paris. Revolusjonenenes vugge. 120 slag i minuttet tar oss tilbake til begynnelsen av 90-tallet, da LGBT-miljøene verden over kjempet en hard kamp for aksept og likestilt menneskeverd; å kunne leve ut sin kjærlighet og seksuelle legning uten å bli møtt av forakt og fordømmelse. Det var en kamp for å kunne eksistere i offentligheten uten å bli utsatt for vold og hets, og ikke minst en politisk kamp for å fremme forskning og medisinsk tilgang for å bekjempe en sykdom som kan ramme alle, selv om store deler av verdenssamfunnet ser ut til å tro at «det kun er homser som kan bli smittet av HIV og utvikle AIDS».  

Vi følger aktivistene i Act Up, med lupen på skjebnen til hovedpersonen Sean og dynamikken mellom andre sentrale karakterer i gruppen. De aksjonerer mot apoteker og farmasifirmaer, bryter inn under skolenes seksualundervisning, arrangerer solidaritetstog, står opp mot politiet og myndighetene.

120 slag i minuttet er en viktig film. Og en god film! Til tross for at enkelte partier der gruppa samles i en forelesningssal kan føles litt monotont. Filmen utfyller på en utmerket måte en funksjon som tidskapsel, der vi som er litt oppi åra blir påminnet om den harde, smertefulle kampen som homoseksuelle og lesbiske har måttet kjempe, en kamp som fremdeles pågår, samtidig som filmen har en oppdragende og opplysende effekt på yngre generasjoner. Men fremfor alt er 120 slag i minuttet en kjærlighetsfilm, som er aller sterkest når fokuset snevres inn på Seans kjærlighetsforhold til det nye medlemmet Act Up-medlemmet Nathan.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost