Kjenner det ikke sterkt nok.

Admin Filmmag

22. august 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

En av Tyskland stigende stjerner, er regissør og manusforfatter Anne Zohra Berrached. 24 uker er hennes andre spillefilm, og som i debuten dreier historien seg her om det å få barn. Filmen belyser spørsmål om moral og politikk uten eksplisitt å stille dem, og kjennes litt som et debattinnlegg på grunn av sin tematikk. Den blir allikevel ikke moraliserende, men lar ulike stemmer komme til orde på godt og vondt.

 

I sentrum for historien står Julia Jentsch, som spiller standupkomikeren Astrid Lorenz. Astrid er gravid, og hun og kjæresten er klare for barn nummer to. Når beskjeden kommer om at ikke alt er som det skal med fosteret, vekkes dog usikkerheten i dem. Hva vil være det beste for barnet – og kan de tilby det? Det er enkelt å se for seg at dette er en utfordrende situasjon, men man kjenner ikke veldig sterkt på det som publikummer. Til det er de filmatiske grepene litt for konvensjonelle, situasjonen litt for konkret.

 

Filmen løftes av Jentschs prestasjon, som virkelig er glimrende. Rent utseendemessig minner hun slående om Jennifer Jason Leigh, og her spiller hun på mange av de samme strengene som den amerikanske indiedronningen. Jentsch er skarp, umiddelbar, og nyansert. Hun maner fram en sterk og troverdig karakter, både i store og små øyeblikk, og det er her filmen finner sin styrke.
All den tid filmen vekker engasjementet i deg, foregår den i Tyskland, der abortloven er noe annerledes enn her i Norge. Muligens er dette også med på å dempe filmens påvirkning. 24 uker er tidvis en svært gripende fortelling, men kjennes til syvende og sist litt uforløst. Muligens egner den seg aller best som grunnlag for en god diskusjon.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost