Gravalvorlig fantasiløshet.

Nicolai Berg Hansson

1. november 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Et idyllisk ferieparadis blir snudd på hodet når jihadister angriper stranda, og badeløven Mitch Rapp befinner seg midt i et kaos av lik og skuddsalver. Han rekker akkurat å finne sin kjæreste, før hun også meies ned. Og dette bare minutter etter at han fridde til henne. Etter en slik traumatisk hendelse, gjør Mitch det enhver nyforlovet mann med respekt for seg selv ville gjort: liksom-konverterer, infiltrerer terrorgruppa og søker hevn på alle som har ødelagt livet hans!

Kjøper det ikke helt, men la gå. American Assassin er en rimelig teit actionthriller som tyr til i overkant mye amerikansk patriotisme og hevnbasert vold, for å servere en ikke spesielt intelligent, men noenlunde actionfylt spionfilm. Den er ikke smart nok til å ta opp arven etter Jason Bourne, og er altfor gravalvorlig til å være James Bond.

Ikke at filmen er helt uten lyspunkter. Michael Keaton er ganske bad-ass, og Maze Runner’en Dylan O’Brien klarer seg fint i sin første voksenrolle. Åpningsscenen på stranda er imponerende satt sammen, og klimakset, som bl.a. inneholder en atombombe under vann, har en del artige påfunn, men alt i mellom er forutsigbart og tidvis direkte kjedelig. Og det får være grense på hvor mange banaliteter man skal finne seg i, når filmen tar seg selv så sinnsykt seriøst. Hadde den bare hatt litt glimt i øyet, kunne man tilgitt mye rart, men her er det meningen at man skal kjenne på sinnet og smerten Mitch går gjennom, og juble hver gang han redder dagen. Kanskje det slår an hos et høyrevridd amerikansk publikum (bare tittelen på filmen får ørner til å kakle i det fjerne), men det skal nok dessverre mer dybde til for å overbevise de fleste. Eller i det minste litt oppfinnsom action. Her mangler begge deler.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost