Seigt, svulstig og stereotypt.

Einar Aarvig

13. november 2013

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Det skal liksom være tungt, komplekst, sexy og iskaldt. Det superenkle plottet (pengeglad advokat kjøper seg inn i en dophandel som går skeis) forklares på seigest tenkelig vis, med unødvendige omveier, svært uklare rollefigurer, fjerne tilfeldigheter og svulstige, malplasserte betraktninger om menneskenaturens iboende grådighet.

Cormac McCarthy, mannen bak filmatiserte bøker som Alle de vakre hestene, No Country For Old Men og The Road har skrevet sitt første filmmanus, og regissør Ridley Scott håndterer historien dårlig. Og den var etter alt å dømme neppe altfor interessant i første omgang heller.

McCarthys tunge sentrallyrikk-replikker (”Sannheten har ingen temperatur” samt diverse lettvintheter om menn og kvinner, sex og død, jeger og bytte) klinger ikke bra i Scotts fargerike underholdningsverden, her er vi milevis unna Cohen-brødrenes distanse fra No Country… og John Hillcoats dystopiske mørke i The Road. Det er ikke helt lett å forstå hvor regissøren vil med dette. Ridleys bror Tony, som nok hadde lagd en bedre film av denne historien døde under innspillingen, kanskje forklarer det den uinspirerte og halvhjertede gjennomføringen. )

 

For The Counselor er like mekanisk og hjerteløs som sine stereotypiske rollefigurer, man føler aldri at noe står på spill. Den er elendig fortalt, oppleves som pompøs og unødvendig spekulativ, på grensen til både det latterlige og det søvndyssende.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost