Barndommens vennskap

Nicolai Berg Hansson

1. mars 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

«Leken er barnets arbeid», heter det i Margreth Olins nye dokumentar Barndom, hvor hun følger barn og voksne gjennom et år i Steinerbarnehagen på Nesodden. I hovedsak er det seksåringene som står i fokus, som snart er i ferd med å begynne på skolen. Det er en observerende film, uten avbrytelser fra regissøren, og barna er særdeles ubevisste kameraet som følger dem, og oppfører seg naturlig og lekent. Dessuten er det hele flott filmet, så for alle involverte og familiene deres vil dette være et uvurderlig stykke film for fremtiden.

Det er en film om oppvekst, miljø og lek og lærdom om hverandre. Sånn sett kan den minne mye om en tidligere film av Olin, 2004s Ungdommens råskap, men dette er en betydelig mye hyggeligere opplevelse.

Annet enn å være sjarmerende og faktisk riktig så underholdende, føles det ikke som om filmen har så aldeles mye på hjertet. Hva fikk Olin ut av å bruke et års tid i barnehage? Lærte hun noe sentralt om barneoppdragelse? Er montessoripedagogikken å foretrekke framfor det tradisjonelle barnehagemiljøet, og hvordan skal vi best skikke de kommende generasjoner for fremtiden? Filmen stiller ikke spørsmål og kommer ikke med mange kommentarer, som får den til å virke noe retningsløs. At Olin verdsetter lek og barnslige verdier er åpenbart, men det gir likevel ikke Barndom nok kjøtt på beinet til å være en perfekt dokumentar. Likevel er det en film som både unge og voksne kan kose seg stort med.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost