Grei sportsfilm med Emma Stone-sjarm.

Nicolai Berg Hansson

21. desember 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Sportsfilm er kjedelig. Med noen hederlige unntak (kanskje bare Raging Bull, sånn ærlig talt), er sport og film en kombinasjon som resulterer i kjedelig gift. Og det finnes vel ingen sport som er så kjedelig som tennis. Utgangspunktet er altså ikke godt for Battle of the Sexes, men heldigvis er ikke alt så ille som jeg fryktet. Filmen er basert på den ekte rivaliseringen mellom Billie Jean King, likestillingsforkjemper, og Bobby Riggs, selverklært mannssjåvinist. En match som begynte som et PR-stunt, endte opp med å bli en show-down mellom de to kjønnene.

Sånn sett handler Battle of the Sexes mer om likestilling og rettigheter enn tennis, og godt er det. Med et stort cast av ymse karakterer og perfekt 70-tallskoloritt, er det slett ikke vanskelig å kose seg. Regissørene Dayton og Faris har laget godfilmer som Little Miss Sunshine (2006) og Ruby Sparks (2012), og blander her alvor og humoristisk sjarm som de har gjort tidligere. Filmen hadde riktignok vært langt mer interessant hvis publikum følte en konflikt rundt hvem de skulle heie på. Bobby Riggs er den åpenbare «skurken» her – man skal være rimelig tøff i testosteron-trynet for ikke å heie på Billie Jean. Sånn sett blir ikke filmen sånn veldig spennende, selv om det som sagt er nok av sjarm her.

Emma Stone har alltid vært god, og hun fortsetter å imponere som Billie Jean King. Den dama får til det meste. Steve Carell har vært bedre i seriøse roller før (f.eks. Foxcatcher og The Big Short), men her får han rom til å krydre karakteren med en god dose klovneri, som han får til svært godt. «The battle of the sexes» var sikkert en minneverdig kamp for de som opplevde den i 1973, og er blitt en greit underholdende film i 2017.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost