Krise på papiret, temmelig morsom i praksis.

Nicolai Berg Hansson

7. mai 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

På papiret høres Blockers helt totalt ubrukelig ut. Tre tenåringsjenter avtaler en sexpakt som går ut på å miste jomfrudommen på skoleballet, og når foreldrene deres får nyss om dette, gjør de alt de kan for å hindre dem. Makan så amerikansk og døvt, men her var det overraskende mye å like! En slags østrogen-utgave av Superbad, som er minst like frekk og vågal i tonen.

Wrestling-tøffingen John Cena viste komisk talent i Trainwreck, og er minst like morsom her, som overbekymret far. Men det hadde ikke fungert om ikke de unge jentene det er snakk om, også var morsomme. Det er de, og selv de groveste, mest overdrevne replikkene, takler de med stor overbevisning. Spesielt Geraldine Viswanathan har en attitude som er Broad City verdig.

Med like mye fokus på foreldrene som på døtrene, kunne dette fort blitt en film som ikke treffer noen målgruppe, men i dette tilfellet er det nok heller det motsatte som skjer. Det begynner som en veldig lovende oppvekstskildring som både foreldre og barn kan relatere til og kose seg med, hvor kløften mellom de to generasjonene skildres på en måte som både unge og gamle kan le av. Riktignok beveger filmen seg etterhvert inn i litt for mange usannsynlige komedietroper vi har sett før, men dialogen og punchlinene er likevel såpass morsomme og hyppige, at det aldri blir kjedelig. Og jaggu er ikke filmen innom en fem minutters dialogscene om kvinners rettigheter også. Uventet, men fint. Dette er Kay Cannons debutfilm som regissør, som i og for seg er ganske imponerende, selv om erfaringen hennes som forfatter av Pitch Perfect-filmene og serier som 30 Rock og New Girl, har hjulpet henne på veien. Spesielt klokt og innsiktsfullt er det ikke, men tøysemorsomt som en tenåringskomedie burde være.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost