Denne anmeldelsen er basert på episode 1-5 og inneholder spoilere av første sesong, åpenbart.

27. mai 2016

Kategori: Anmeldelse, Serier

Se flere artikler

Originalserien fra Netflix kom relativt uventet på mange i fjor, og ble en stor suksess. Dramaet sentrert rundt Rayburn-familien i solfylte Florida Keys, skiftet raskt genre til å bli en skikkelig noia-fylt thriller-serie. Vi husker alle en stressa gjeng med søsken, henholdsvis John (Chandler), Meg (Cardellini) og Kevin (Butz), og deres flukt fra familiens sorte får – fjerdemann Danny (Mendelsohn). Tidlig i første sesong returnerte Danny til familiens fredelige hotell-resort, og skapte uro i idyllen. Det blir rippet opp i gamle minner, store spørsmål om skyld skulle klargjøres en gang for alle, og som om ikke det var nok var Danny også involvert i en farlig narkotikaring. Den gravalvorlige sisteepisoden avslørte det vi lurte på helt fra første episode – at John var den som drepte Danny. Sesongen avsluttet med at en ung gutt banket på Johns dør og introduserte seg selv som Dannys sønn Nolan, og med det visste vi at det absolutt ikke var over for familien Rayburn riktig ennå.

Andre sesong fokuserer mye på mysteriet rundt Nolan og hva slags skjult agenda han har. Ja, for hvorfor viser han plutselig sin eksistens like etter farens død for første gang? Serieskaperne stresser åpenbart for å opprettholde Bloodlines mange hemmeligheter, og vedlikeholder den konstante spenningen over det ukjente. John sliter med dobbeltmoralen over det å være byens fremste politibetjent og samtidig har mord og flytting av narkotika på samvittigheten. Meg er seg selv lik i den nye sesongen, selv om hun er nevrotisk og urolig, forsøker hun å være megleren i familien. Kevin er den som sliter mest etter Dannys bortgang og har virkelig havnet på kjøret når det gjelder både dop og gjeld. Om du fryktet at seriens beste kort – nemlig Danny selv – forsvant med den fysiske karakteren kan du slappe av. Han dukker opp i både flashbacks og i søsknenes mange hallusinasjoner, der han på sitt hånlige vis fremdeles klandrer dem. Paranoia er fremdeles selve essensen i Bloodline, noe skaperne er sabla gode til å ivareta. Aldri før har en tilsynelatende enkel familiekonflikt eskalert til et slikt nervepirrende nivå.

 

 

Kyle Chandler (Foto: Netflix)

Kyle Chandler (Foto: Netflix)

 

 

En av Bloodlines fremste kvaliteter er den bunnsolide rollelisten. La gå at ingen av Rayburn-søsknene ligner hverandre – dette er skikkelig bra samspill. Det er alltid hyggelig når skuespillere man ikke ser så ofte får briljere sammen. Problemet mitt med andre sesongs første halvdel er i all hovedsak at det blir en smule repetitivt. Selv om alvoret stiger, hender det at jeg faktisk detter litt av i midten av noen episoder. Seriens sterke førstesesong er uansett nærmest umulig å toppe, så det er ikke så fryktelig merkelig at den ikke når helt opp. Det lukter total katastrofe mot sesongens slutt, så det blir spennende å se hva som blir resultatet. I bunn og grunn er jeg en oppriktig fan av serien, og gleder meg til siste halvdel av sesongen.

 

 

John Leguizamo (Foto: Netflix)

John Leguizamo (Foto: Netflix)


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost