Hva gjør Faye Dunaway og Carrie-Anne Moss her?

23. februar 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Det er alltid kjedelig med dårlige grøssere, og trist nok har det blitt et mønster å ha lavest mulig forventninger til mange av dem (i hvert fall til de amerikanske). Når man ikke en gang skvetter eller blir småredd for billige triks og oppbrukte skremmeteknikker, så kan filmen trygt stemples som en fiasko i min bok.

 

I The Bye Bye Man plages ungdommen av et fenomen man ikke kan snakke om høyt. Man skal ikke tenke på ham eller si navnet hans. Det er ikke Voldemort, men en merkelig blek fyr i frakk med en vederstyggelig dårlig CGI-hund på slep. Åpningssekvensen, satt til 60-tallet,  er faktisk ikke så verst og minner nesten litt om It Follows. Så hopper vi frem til nåtid, og følger tre karakterer spilt av aspirerende unge skuespillere du neppe vil kjenne igjen senere. Manuset, ansiktene, skuespillet – ja, alt er faktisk så forglemmelig og platt at jeg lurer på om regissøren har vært tilstede under hele innspillingen. Alternativet er at Stacy Title er en svak regissør, som ikke helt mestrer å caste eller instruere. Jeg heller mot det siste.

 

Filmen sikter seg mot å være en slags hybrid av skummel grøsser og psykologisk thriller. Her blir karakterene drevet til vanvidd, de ser syner og anklager hverandre for det ene og det andre. Imens rører ting seg i bakgrunn, og det dunker og knirker i gamle hus. Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter litt med å huske slutten, på grunn av alt det overnevnte. Undertegnede sitter egentlig igjen som et veldig stort spørsmålstegn og lurer på hvor dårlig økonomisk stand Faye Dunaway og Carrie-Anne Moss må være i, siden de maktet å bli med på dette oppvaskvannet av en film.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost