Hollywood-action i fjellheimen

Nicolai Berg Hansson

14. desember 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Historien om Jan Baalsruds strabasiøse flukt fra tyskerne våren 1943 er en klassisk norsk heltehistorie, og er blitt fortalt før i Oscar-nominerte Ni liv (1957), som nå introduseres til et nytt publikum i Den 12. mann. Filmen er delvis en brutal overlevelseshistorie, og delvis en katt-og-mus-jakt hvor Baalsrud stadig unnslipper tyskernes klør på mirakuløst vis. Scenene hvor Gestapo-leder Kurt Stage fører sin innbitte, personlige søken etter Baalsrud er blant filmens beste.

Hadde filmen vært like gripende, som et stykke kunst altså, dersom historien ikke var sann? Nei, antakeligvis ikke. Det er jevnt over spennende, tidvis også rørende, men i bunn og grunn ikke noe mer enn en velfortalt flukthistorie. Men noen ganger er det alt som skal til. Harald Zwart beviser at actionknep han har plukket opp under sin tid som Hollywood-regissør, fungerer like godt i den nordnorske fjellheimen. At den er Zwarts beste film, må vel kunne påstås, uten at det sier sånn altfor mye. Thomas «Fingern» Gullestad gjør sin filmdebut som hovedrollen, og med det i tankene, gjør han en svært imponerende jobb. Bra utstråling på fyren, og han ser mildt sagt sliten og jævlig ut ved filmens ende.

Skal man kritisere Den 12. mann for noe, er det vel at den føles litt… hul. Den kunne nok sagt mye mer om menneskelig psykologi, overlevelsesinstinkt og traumer, men prøver først og fremst å være en actionfilm, og der lykkes den godt.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost