Er du lykkelig? Det er spørsmålet som ofte går igjen i Marvel Cinematic Universe-filmen Doctor Strange in the Multiverse of Madness. Det er en film om hva som kunne ha vært og hvordan ting kunne ha blitt om du bare valgte annerledes. Tenk tilbake til ungdommen. Ja, til den ene dagen der! Hvordan hadde livet sett ut om du bare hadde vært modig og grepet sjansen? Hva hadde vært annerledes nå?
Det skal sies at jeg var veldig lykkelig etter å ha sett denne filmen. Jeg er nerd nok til å innrømme at jeg har en favoritt-superhelt, eksentrisk nok til å si at det er Doctor Strange, og trygg nok på meg selv og min moderne maskulinitet til å si at jeg har et aldri så lite man crush på Benedict Cumberbath! Dette er en helt vill film, der regissør Sam Raimi fra Evil Dead og Spiderman får boltre seg i Marvels mest absurde konsepter.
For å få mest ut av denne filmen bør man ha gjort Marvel-hjemmeleksen sin. Doctor Strange in the Multiverse of Madness er en film som knytter sammen en haug løse plott-tråder tidligere Marvel-filmer og serier. Den er full av «Easter eggs» og referanser. Det fungerer som regel, men ikke alltid, og filmen roter seg rett som det er bort i sin egen galskap. Men det passer merkelig nok med hele konseptet.
Men for å oppsummere litt, er dette det du trenger å ha sett for å få mest mulig ut av Doctor Strange in the Multiverse of Madness: Doctor Strange, Spider-man: No Way Home, WandaVision, Loki, Avengers: Age of Ultron, Avengers: Infinity War, Avengers: Endgame, What If… Doctor Strange Lost His Heart Instead of His Hands? og What If… Captain Carter Were The First Avenger? Og nå teller jeg ikke med alle tegneserieheftene som er med på å innlede denne handlingen.
Så det er en del. Kanskje litt for mye, dersom du ikke regner deg som en Marvel-nerd som ser etter plott og referanser overalt i disse filmene. Men om du er det, er dette gull. Fan service? Ja. Men gull. Så la oss ta en titt på handlingen, filmen og ja, jeg burde nesten ikke trenge å si det, men fra nå av blir dette spoilers fra filmene og seriene som leder opp til Doctor Strange in the Multiverse of Madness.
Wanda (spilt av Elizabeth Olsen) er sint. Etter at hennes store kjærlighet, androiden Vision (spilt av Paul Bettany) døde i kampen mot Thanos, forhekset Wanda småbyen Westview i USA for å skape sin egen idyll der hun kunne bo med Vision og deres barn. Eller var det Wanda, egentlig? Uansett: Ting gikk dit høna sparker, og i god, Marvelsk tradisjon, begynte ting å eksplodere. Det var visst vanskeligere å skape postkort-idyllen med magi enn Wanda hadde trodd, og det er vanskelig å leve lykkelig dersom alle rundt deg er hjernevaskede marionetter. Så nå har hun funnet en ny magibok som kan hjelpe. Her er det en trylleformel som kan sende hennes bevissthet inn i andre parallelle dimensjoner for å overta sinnene til alternative versjoner av seg selv. Målet er å gjenskape famileidyllen. Det går ikke bra. Selvfølgelig begynner saker og ting å eksplodere igjen!
Nå er Doctor Strange (igjen spilt av glimrende og uerstattelige Benedict Cumberbath!) på saken. Vel, han er i sin ekskjærestes bryllup, der han tenker på noen av de valgene han gjorde – slik som hvorfor det ikke er han som står der og skal gifte seg akkurat nå. Men Doctor Stranges grubling blir avbrudt når et digert Lovecraftiansk beist plutselig dukker opp fra en magisk portal. Beistet er ute etter tenåringsjenta America Chaves (spilt av Xochitl Gomez), som ser ut til å ha evnen til å reise gjennom multiverset – en evne Wanda gjerne vil ha selv!
Dette er starten på en voldsom jakt gjennom dimensjonene. Doctor Strange og tenåringen America slår seg sammen med trollmannen Wong (spilt av den geniale Benedict Wong), på det som antagelig er Marvels mest visuelt storslåtte eventyr til nå.
Fase IV av Marvel Cinematic Universe har vært blandet drops, for å si det slik, men med Doctor Strange in the Multiverse of Madness har Sam Raimi skapt noe ganske så unikt. Filmen er den mest «Raimianske» av Marvel-filmene, og regissøren trekker lekent og lett inn horror-elementer fra blant annet de ikoniske Evil Dead-filmene. Alt er backet opp med god stemning og det som i all hovedsak er glimrende spesialeffekter.
Men dette er Marvel, og Disney har nå produsert så mange av disse at det er vanskelig å unngå litt repetesjon. Doctor Strange in the Multiverse of Madness kjører heldigvis en ganske annerledes stil, både med tanke på story og det visuelle, og går mer inn i horror-sjangeren enn noen annen Marvel Cinematic Universe-film har gjort tidligere. Men til tross for dette er det ingen tvil om at Doctor Strange in the Multiverse of Madness først og fremst er en superheltfilm.
Og dersom Doctor Strange er din favoritt-superhelt, vel, da vil du nok bli glad for denne!
