Reise med oppsving

13. juni 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Et kort lite handlingsreferat først: Beatrice og Donatella bor på et psykiatrisk behandlingssenter i Toscana. De er ulike som natt og dag, men benytter en dag muligheten til å rømme sammen. Det blir en vekslende ferd, med både rusmidler, tyveri og falske identiteter.
Ved første øyekast (og ca. 40 minutter ut i filmen) er En smak av lykke masete og litt usammenhengende.

Hva er egentlig poenget her og hva er det som skal frem? Jeg satt med følelsen av at dette skulle bli to timer med slitsom galgenhumor, og at det skulle spilles høyt – på skikkelig italiensk vis – på kvinnenes sinnslidelser og avhengighet. Det er først når vi kommer nærmere inn på dem at det blir tydelig hvor sterk filmen egentlig er. Begge har mistet alt og blitt forvist av gjenværende familie, og på rømmen blir store deler av deres mørke fortid konfrontert. Når vi først lærer dem å kjenne forstår vi hvor hjerteskjærende skjebner det egentlig handler om.

Tedeschi og Ramazzotti fyller de to hovedrollene med all sin sjel og sårbarhet, og det er takket være disse sterkt kompetente skuespillerne at man ender opp med å føle så mye mot siste halvdel av filmen. En av de aller siste scenene, en gjenforeningsscene, er et tydelig høydepunkt og etterlot meg blank i øynene. Det er forfriskende med to kvinnelige protagonister som vet å fylle lerretet, og til tross for at jeg innledningsvis var temmelig uengasjert utviklet den dypt humane reisen seg med et kraftig oppsving.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost