En klassisk opplevelse

16. februar 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Den lekre og tiltalende åpningsmontasjen slår an tonen og setter oss effektivt inn i hva Eventyr i Arktis er for en film: En stilig, modig og selvsikker barnefilm om en stilig, modig og selvsikker heltinne som trosser sin høyborgerlige familie (Askepott-opplegg i St. Petersburg, med ball og det hele) til fordel for en ekspedisjon til Nordishavet. En forsvunnet bestefar skal spores opp, ytre og indre reiser gjennomføres, kanskje det til og med skal oppleves litt kjærlighet?

Fargene er flotte, bildene er i seriestil, man tenker at ethvert utsnitt kunne hengt på en vegg, fortrinnsvis en studenthybelvegg. De, bildene altså, er detaljerte og smakfullt komponerte, med dybde og presisjon.
I motsetning til det overspente og oppstyltete masehelvete i de aller fleste filmer innen genren, har Eventyr i Arktis en rolig stil. Detaljene ligger i bildene, ikke i selve bevegelsene, altså animasjonen – eller på lydsiden. Musikken er moderne og består ofte av sløy elektronika. Her er ingen helsprø sekvenser der fargerike, bråkete, antropomorfe dyr kastes skrikende gjennom lufta, kommersiell animasjons kanskje mest irriterende vannmerke.
Eventyr i Arktis er derimot spennende på samme måte som klassisk barnelitteratur er spennende, her er klare paralleller til f.eks. «Skatten på Sjørøverøya». Slik blir filmen mer sjarmerende enn original, manuset føles lovlig uoriginalt og velprøvd. Kanskje det ikke skal holdes mot den, her har man mulighet til å gi barna en klassisk opplevelse.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost