Intelligent mikrokosmos

Nicolai Berg Hansson

13. april 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Izer Aliu er en norsk regissør utdannet fra filmskolen i Lillehammer, men debutfilmen bærer lite preg av å være norskprodusert. Både fordi den er så stilsikker, men også fordi den er så samfunnskritisk rundt de politiske situasjonene i Makedonia.

I en barneskoleklasse i en makedonisk landsby går det barn fra ulike bakgrunner og som vedkjenner seg forskjellige politiske partier. Det er dette som definerer dem og avgjør hvilke gjenger de havner i. En ettermiddag blir de holdt igjen av den unge, idealistiske læreren Ghani, som nekter å la dem gå før de kommer overens. Ghani bruker alle midler han kan for at kidsa skal skjønne at de har flere likheter enn forskjeller.

Fluefangeren er skildringen av et diktaturs oppvekst og fall, og setter spørsmålstegn rundt hva som binder folk mest sammen, av kjærlighet og hat. Klasserommet fungerer som et mikrokosmos, hvor barna representerer de to rivaliserende sidene og læreren blir frustrert fredsmegler i midten. Det er en helt ypperlig fungerende allegori, dypt politisk men innimellom også lattervekkende satirisk. Det som gjør filmen enda bedre er at den også fungerer helt fint som en engasjerende historie om barn i et klasserom, hvis man velger å kun lese den sånn, og Aliu har et dyktig formspråk, med velkomponerte tablåer og snedig symbolikk.

Skuespillet er helt perfekt, imponerende fra så unge gutter, som gir filmen både humor og smerte. Skal jeg trekke fram en negativ side ved filmen, må det være skildringen av Ghani, som iblant blir noe karikert, og utvikler seg litt for raskt i litt for mange retninger i løpet av fortellingens 24 timer. Men det hindrer ikke Fluefangeren fra å være både en intens og underholdende film.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost