Underholdende troverdighet.

Admin Filmmag

26. oktober 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

 

Gjengangere er Norges første fengselsfilm, og hviler nesten fullt og helt på skuldrene til Leon Bashir. Tomme tønner-regissøren har i tillegg til regi også skrevet manus og fungert som produsent, i tillegg til selv å spille hovedrollen. Mye å holde styr på for Bashir, med andre ord, men han klarer seg bra. Dialogen kjennes riktignok litt stiv til tider, men historien er unektelig engasjerende. Dersom du har sett en fengselsfilm eller to tidligere vil du kjenne igjen mange situasjoner og grep, men de er samtidig nødvendige. Filmen blir nærmest for sjangerfilm å regne, og da er ikke nesten-klisjéene til å unngå.

I Gjengangere følger vi Josef (Bashir) som nok en gang må inn bak murene. Han ender fort opp med å ta nykommeren Kris (debutant Selem Zina) under vingene, som en slags provisorisk gudfar. Historien følger allerede oppgåtte stier, og byr ikke på veldig mange overraskelser. Men – klisjéer eller ei – det funker relativt godt. Bashir holder spenningen oppe, og hjelpes av foto som er mer interessant enn forventet. I tillegg gjør alle skuespillerne en god jobb. Særlig Kim Sørensen gjør en fryktinngytende figur som ”Lille Hitler”.

Filmen tjener også på at den er spilt inn i nedlagte Moss fengsel, og delvis er bygget på Bashirs egne erfaringer. Dette skaper en troverdighet og realisme i universet, selv om historien og karakterene selvfølgelig er fiksjon. Karakterene er en god blanding av karikerte og tredimensjonale, men flere av dem får flere nyanser i løpet av spilletiden. Selv om noen situasjoner kjennes enkle eller banale, er det scener her som virkelig setter en støkk i deg. Kanskje har vi fått en ny sjanger i norsk film, ikke bare en enkeltfilm?

 

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost