En tight liten rakker.

Le LD Nguyen

3. oktober 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Noen gang sett en høykvalitets indiefilm på en festival eller tv og forbannet deg over at den ikke kom på kino i Norge? Good Time er en sånn en, og gledelig nok kommer den faktisk til en kino nær deg. Dette er indiefilm på sitt beste. Robert Pattinson er fucking fabulous i rollen som småskurken som lurer sin treige lillebror med på et brekk som går skikkelig skeis. Lillebror havner i fengsel og storebror bruker en lang, pulserende, vilter natt på å få ham ut igjen. Reisen går gjennom de mindre muntre sidene av New York, i selskap med storbyens forsofne og lysskye individer av ulike slag.

Good Time er en tight liten rakker av en film. Hendelsesrik, full av velkomponerte spenningsscener og med et filmspråk som føles distinkt, realistisk og levende, og som virkelig tar deg med på reisen. Mye close-ups og håndholdt kamera kler denne historien særdeles godt – støttet opp av et suggererende, elektronika-dominert lydspor levert av Daniel Lopatin (kunsternavn: Oneohtrix Point Never).
Siste del av filmen (som foregår i en mørkelagt fornøyelsespark) går litt ut av spinn, blir litt for «gærn» liksom, men det sterke spillet til Pattinson og co. bærer oss gjennom til finalen.
En kraftprestasjon av Safdie-brødrene (han ene spiller forresten lillebroren til Pattinsons rollefigur). Skal innrømme at jeg visste lite om de fra før av, nå skal det oppdateres og følges med på.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost