Forutsigbar og lite mystisk.

Admin Filmmag

21. november 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

 

Det fins rimelig mange grøsser-troper å ta av, og det å plassere en vakker kvinne alene i et stort hus er langt fra det mest spennende. I Hjemsøkt gjøres det heller ikke mye for å forsvare utgangspunktet, men kanskje er det like greit at vi bare kjører i gang. Med kun 80 minutter til rådighet har man ikke tid til spesielt mye snikksnakk, og det nevnte mystiske huset er blant filmens sterkeste kort. Herskapshuset er en god location, som dessverre ikke utnyttes godt nok som skremmende bakteppe. Selv om det er et hus hovedrollen kjenner fra barndommen, kunne de lakendekte møblene med fordel kastet enda lenger skygger rundt Synnøve Macody Lund når hun vandrer gjennom rommene.

 

Lund gjør her sin første hovedrolle, og bærer filmen godt. Hun er kanskje ikke utdannet skuespiller, men er allikevel nyansert og spennende på lerretet. Her er hun ekstra god når hun spiller litt større, og tåler veldig godt å heve stemmen. Selv i et snødekt og kaldt landskap gjør det seg med litt temperatur. Samtidig spiller Lund den eneste rollen det er verdt å merke seg, blant endimensjonale eller lite troverdige typer. De fleste har en umiddelbar og tydelig funksjon, noe som kveler mystikken relativt fort.

 

Dette gjør historien veldig forutsigbar, og istedenfor å lure på hva som foregår, blir man sittende og lure på hvor lang tid det tar før Lunds Cathrine skal skjønne det selv. Uheldigvis skapes det ikke nok mystikk og guffen stemning i det tomme huset, man må heller vente på neste «jump scare». De er det til gjengjeld flere av, og de treffer godt. Hadde historien vært noen hakk mer original, kunne vi snakket om en ny, norsk skrekksuksess.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost