Fargesterkt og rettvinklet signaturverk.

23. april 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Om man sier Isle of Dogs med litt tempo, høres det slående ut som «I love dogs». Det må ligge en fin liten mening bak dette, ettersom det er en hundeflokk som er filmens protagonister, en særegen gjeng med invider man blir raskt glad i.

Les også anmeldelsene av: 

The Fantastic Mr. Fox

The Darjeeling Limited

Moonrise Kingdom

The Grand Budapest Hotel

 

Vi befinner oss i et dystopisk Japan, i byen Megasaki, hvor det har brutt ut en farlig influensa. Den autoritære ordføreren Kobayashi utpeker våre firbente venner som syndebukken, og forviser absolutt alle hunder til Trash Island, hvor de må leve som skabbete vesener og livnære seg på søppel. Til tross for hvor deprimerende dette høres ut, bringer Isle of Dogs med seg en ustoppelig mengde sjarm og humor, hvor det pestinfiserte og møkkete landskapet fungerer som et bakteppe.

 

Wes Anderson beviste med The Fantastic Mr. Fox at hans kreativitet og lekne tilnærming til animasjon ikke eier grenser. Dette kommer nesten enda sterkere frem i Isle of Dogs. Han er en historieforteller, som presterer å skape snåle, gode og skarpe personligheter, selv når det handler om dyr i dukkeform.

Mest av alt er Anderson en visuell mester, hvor han i særegne trekk blander farger, morsomme tekstplakater, unike figurer og tilfredsstillende rette linjer og utsnitt, sammen til et signaturverk.

Image result for isle of dogs

Filmen tillegges sin sjel av stemmegiverne, hvor Bryan Cranston, Greta Gerwig og Edward Norton står igjen som favorittene, og er som skapt for sine figurer. Wes Anderson har utvilsomt funnet sin plass i animasjonsfilmens rike, og jeg kan nesten ikke vente med å se hva han kommer til å finne på neste gang.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost