For innfløkt for sitt eget beste.

26. mars 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

En mann sørger over tapet av sønnen som forsvant. En eldre kvinne blir funnet hengt i en kirke, og en vennegjeng renoverer et gammelt hus på vestkysten på Island. Uten bevisst tilknytning til hverandre, begynner mørke hemmeligheter fra fortiden å flette historiene sammen, og overnaturlige krefter trigges i det gamle huset.

 

Det islandske, gråtunge landskapet gjør seg godt som utgangspunkt i skrekk-sjangeren, og både scenografien, fotoet og den buldrende drone-musikken legger til rette for en klassisk utrustet sjangerfilm. Regissør Axelsson holder tilbake i det visuelle i noen avgjørende øyeblikk, noe som gjør horrorelementene mer effektive, men samtidig faller han tidvis i den konvensjonelle fella: en person går ned i en kjeller alene, lyset flakker på steder man forventer det og det smeller i dører for den “billige” skvette-effekten. Samtidig faller Jeg vet hvem du er litt mellom to stoler – de største delene føles mer som en ren krimfortelling, og det er litt uklart om Axelsson forsøker å få frem et skumlere resultat. Skuespillerne er kompetente nok, så det kunne vært til filmens fordel om dette var skrudd opp noen ytterligere hakk.

 

Jeg vet hvem du er forsøker å være logisk i oppnøstingen av de løse trådene, men handlingen bunner ut i bli for innfløkt for sitt eget beste. Det er utvilsomt mye å hente her, med kyndige mennesker bak spakene, men alt i alt når ikke resultatene helt opp til ambisjonene. Man sitter igjen med en grei underholdning, som ikke kommer til å gå ned i historien. 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost