Harrytass-horror!

Einar Aarvig

7. november 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Saw-filmene skiller seg fra sine skrekk-frender på en fin måte: Politiet er involvert. I den gjengse horrorfilm dukker lovens håndhevere opp mot slutten, ofte knapt nok det. Saw-serien har bydd på både etterforskning og SWAT-team, noe som gir litt kjærkommen luft på den grusomme, innestengte glad-torturen.

 

Jigsaw, seriens åttende og sikkert ikke siste film,  prøver seg dessuten på mysterieløsning og politiintriger uten at forsøket er direkte vellykket. Harrytass- og klisjefaktoren i skildringen av miljøet er for høy, bevisst eller ikke. Etterforskere med konstant barskt fightingface, sigg og «get the hell away from my crime scene»-attityd.

 

Samtlige rollefigurer har forøvrig påfallende utseender. Ingen later til å ha gredd, sminket eller kledd seg selv, det er i overkant tydelig at ensemblet kommer rett fra en makeup- og kostymeavdeling som burde etterstrebet mer realisme. Sånt skal man definitivt ikke reflektere over når man ser skrekk, man skal bli redd og forferdet.

 

Ja, blir man det? Døds- og torturfellene er passe oppfinnsomme og grusomme, men hele Saw-opplegget har føltes gammalt og ufresht lenge. Jigsaw er selvsagt høvelig guffen og innfrir nok kontrakten med sitt vante publikum. Den kjennes verken spennende, skummel eller atmosfærisk. Den er ikke irriterende, kjedelig eller søvndyssende heller. Og aner vi noen småforsøk på humor?


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost