Artig, koselig og hjernedødt

Nicolai Berg Hansson

11. januar 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

For min generasjon, er Jumanji med Robin Williams en aldri så liten klassiker. Gutten som blir dratt inn i et mystisk brettspill, for deretter å kastes ut igjen og drar elementene av spillet med seg til den virkelige verden, satte mange fantasier i spinn. Denne filmen fungerer både som en slags remake og en oppfølger til originalen. I stedet for å dra med seg spillets regler til vår verden, blir karakterene denne gangen fanget i selve spillet. Fire vidt forskjellige ungdommer blir sittende igjen etter skoletid i den fryktede klisjeen «detention», og kommer over Jumanji-spillet fra 90-tallet. Før de vet ordet av det, befinner de seg i Jumanji-verden og har fått tildelt hver sin karakter, som gestaltes av morogutter som Dwayne «The Rock» Johnson, Jack Black og Kevin Hart.

For de av oss som vokste opp med originalen, er det mange fine referanser her, både til filmen og til 90-tallet som oppvekst-tid generelt. Det at de har oppgradert det originale brettspillet til et dataspill for å passe moderne tider, er et artig grep, som gir filmskaperne mye de kan «spille» på. Koselig med gjenbruk av musikken og gjensyn med Jumanji-logoen, som jeg ikke visste at jeg hadde savnet før de plutselig dukket opp igjen her.

Gjengen vi følger er sjarmerende og filmen er slett ikke blottet for glimt i øyet, men en god dose mannssjåvinisme og enda flere uoriginale historievendinger, trekker ned helhetsinntrykket. Filmen er laget for et ungt, uoppmerksomt publikum, og gjør det helt greit som hjernedød underholdning, men mangler den familievennlige humoren og den fantasifulle eventyrgnisten man gjerne forventer fra Jumanji.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost