Et nytt nivå.

7. november 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Fortvilte flyktninger rømmer for livet gjennom skogen, og jages av grensevakter. Panikken og desorientasjonen er til å ta og føle på, mye på grunn av mektig imponerende one-takes. I midten av mylderet fengsles vi raskt av Aryan, som skilles fra sin far og blir skutt i flukten. Istedenfor å dø, ender han opp med uforklarlige evner. Da han finner veien til Ungarn møter han Gabor, en mann som bestemmer seg for å hjelpe han, men som samtidig har en agenda når det gjelder Aryans krefter. Med myndighetene i hælene er Aryan og Gabor konstant på rømmen, en stressfaktor som holder filmens tempo gående i drøye to timer.

Jupiters månes største styrke ligger definitivt i det visuelle. Spesialeffektene er så eksepsjonelt gode, at Marvel-produsentene burde bli flaue om de skulle sammenlignet budsjetter. Bildekomposisjonene og utsnittene i seg selv er også så tilfredsstillende, at de alene nesten er verdt en femmer på terningen. Minuset som kan trekkes frem er at filmen tidvis roter seg litt bort, og virker retningsløs. Takk og lov henter Mundruczó seg kraftig inn mot sluttpartiet, hvor en av de feteste biljakt-scenene i moderne film står igjen som et klart høydepunkt. I et hektisk one-take jaktes en bil, med kameraet montert på den bakerste bilens panser. Alt er mesterlig koordinert, og de uklippede tagningene suger publikum inn som deltagere i seansen. Jupiter’s måne splittet sitt publikum i Cannes, men om du liker å utfordre fantasien, vil Mundruczó ta deg med til et helt nytt nivå.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost