Ren nytelse

Le LD Nguyen

16. april 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Kammerpiken er park Chan-wooks mest tilgjengelige film hittil. Brutalitet, grøss og vold er skiftet ut med erotikk, kjærlighetsdrama, sjarmerende lurendreieri og lekre kostymer og scenografier. Her viser den sørkoreanske mesteren sin filmspråklige spennvidde, selv om også de siste sekvensene i Kammerpiken bærer preg av en del
umiskjennelige triks fra Parks morbide hånd.

Filmen er basert på walisiske Sarah Waters roman «Fingersmith», en feministisk spenningsroman om lommetyver som tar knekken på overklassen. Mens bokens handling finner sted i viktorianske England, har Park Chan-wook valgt å sette filmens handling til 1930-tallets japansk-okkuperte Korea. Kammerpiken er en slags historisk krim-aff ære i tre akter, og tar for seg temaer som frigjøring, klasseskille og seksualitetens kompliserte irrganger. Samtidig ligger det en drivende historie i bunn, krydret av erotiske under- og overtoner og innpakket i en overdådig produksjon preget av utsøkt fotoarbeid og gjennomtenkt settdesign.

Den falske greven Fujiwara ansetter den unge lommetyven Sook-he til å være kammerpike for adelskvinnen Hideku. Planen er at Sook-he skal få Hideku til å gifte seg med Fujiwara, slik at han kan stjele hennes store formue og dele den med Sook-he. Alt går etter som planlagt, helt til Sook-he selv innleder et forhold til Hideku, istedenfor å få henne interessert i Fujiwara. Herfra og ut kjører filmen i et tempo som hele tiden holder deg fascinert og interessert. Kameraet fanger opp de flotteste bilder, mens det i underfl aten syder av maktkamp, grådighet og heftig lidenskap.

Kammerpiken er en visuell fest med sterke, emosjonelle utbrudd, og det er bare å ta det inn og nyte.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost