Tamt og retningsløst

Johanne Svendsen Rognlien

25. februar 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

I dokumentaren Karenina & I møter vi skuespilleren, Gørild Mauseth som skal spille Anna Karenina på russisk, et språk hun selv ikke snakker, i forfatterens hjemland. Med et langt forhold til Leo Tolstojs mesterverk, og med et dypt ønske om å forstå den russiske kulturen drar hun på en 11 000 km lang reise med den Den transsibirske jernbanen og ender ved teateret i Vladivostok der hun skal opptre foran en fullsatt sal. At det krever litt av et mot er det ingen tvil om.

Det er Mauseths ektemann, Tommaso Mottola, som har dokumentert reisen. I møtet mellom fiksjonen og virkeligheten, og i krysningen mellom dokumentarfilmen, teateret og litteraturen handler Mauseths historie om det å elske, å tro og å tørre å kaste seg ut i prosjekter – uansett hvor uoverkommelige de først kan fremstå.

Dessverre fremstår også dokumentaren som noe pretensiøs, der Mauseth blant annet løper på en togperrong i kostymet hun senere skal bruke på scenen, og som på dramatisk vis sakte, men sikkert forsvinner inn i karakteren hun spiller. Det hele vipper over til å bli såpass melodramatisk at det blir en smule komisk – noe jeg langt i fra kan tenke meg var intensjonen til prosjektet fra begynnelsen av.

Sluttresultatet på det som i mine øyne er en svært god ide for en dokumentar ender noe tamt og retningsløst. Hva det EGENTLIG er Mauseth og Mottola vil fortelle oss blir noe uforståelig. Jeg sitter igjen med en uforløst følelse ved filmens slutt, og tenker at her burde det vært en klarere visjon som var lettere tilgjengelig og som ble formidlet med en strammere regi.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost