Guffent, ubehagelig familiedrama.

Nicolai Berg Hansson

25. november 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Yorgos Lanthimos slo gjennom med et brak i 2009 med filmen Dogtooth, og fulgte opp med den minst like interessante og absurde The Lobster i 2015. The Killing of a Sacred Deer er som en krysning mellom de to, hvor et tilsynelatende perfekt, patriarkalsk hjem vakler under innflytelse fra det overnaturlige… eller muligens okkulte. Det absurde og noe av det humoristiske er beholdt, men det er først og fremst en guffen og ubehagelig stemning som driver filmen framover.

Colin Farrell og Nicole Kidman spiller et legepar, med en tenåringsdatter og en yngre sønn. Farrells karakter har holdt kontakten med sønnen til en pasient som døde på hans operasjonsbord, og gutten gir ham en mystisk beskjed om at han enten må drepe en i familien sin, ellers kommer alle sammen til å dø, en etter en. Først vil de miste evnen til å bevege beina, deretter vil de blø fra øynene, før de til slutt faller døde om. Når noen deler av profetien slår til, men andre ikke, råder det usikkerhet i legehjemmet.

Filmens spenningsmoment ligger i det umulige dilemmaet Farrells karakter står ovenfor. Skal han ignorere tegnene og håpe på det beste, eller drepe én for å redde de to andre? Det at han er en pragmatisk, vitenskapelig lege, er perfekt med tanke på at det er mørkere, uforklarlige krefter i spill. Det er et kledelig grep at publikum aldri får forstå mer av situasjonen enn han selv gjør. Det er nok av interessante elementer her – det nevnte dilemmaet, vennskapet med den mystiske sønnen, familieidyllen som knuses – til å gjøre The Killing of a Sacred Deer til en særdeles underholdende film, uansett hvor mørk og uforståelig den tillater seg å være. Men jeg mistenker at det er langt mer interessante ting som skjuler seg under overflaten, men hva de er, må fremtidige gjensyn avsløre. Og gjensyn frister allerede!


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost