Gladvoldelig eleganse.

Einar Aarvig

22. september 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Det er nesten forstemmende at det føles så gledelig: En høybudsjetts high consept-actionfilm med velkjente skuespillere, som IKKE er basert på kulturuttrykk «alle» husker fra barn- og ungdommen! Nei, Kingsman-serien baserer seg ikke på superhelter, velkjente eventyr eller klassisk leketøy, men på en ganske ny tegneserie av Mark Millar (Wanted, KickAss). Og opplegget med tweed-kledde agenter er i stødige hender hos Matthew Vaughn.

Ja, “konseptet” virker betydelig mer finpusset og sikkert på seg selv siden sist, der forrigefilmen var vrien å plassere, fremtrer denne som en gladvoldelig lek med James Bond-universet, tilpasset en generasjon som er fortrolig med rekreasjonell rusbruk, Tarantino-katalogen, musikkfestivaler, sosiale medier og Jason Bourne.

Det er tullete og lettbent på en god måte, det er en fint å oppholde seg i dette snedige universet i snaue to og en halv time. Manuset er velskrevet, man får hele tiden en følelse av belesthet og dannelse bak all de kjappe replikkene og den fartsfylte voldsballeten.  Som den nokså intellligente leken med ridderne av det runde bord. Filmen utnytter oppfatningene av det britiske og det amerikanske på en god måte, og er full av forseggjorte, gjennomtenkte detaljer. Som at Julianne Moores skurk ikke digger femtitallet, men søttitallets femtitallsrenesanse ala Grease og Happy Days.

Det er ikke «tankevekkende» på noen måte, ikke misforstå. Men uhyre kompetent og lekende utført, og med mer enn nok sjel, humor og menneskelighet. Kanskje best av alt: Actionsekvensene, fulle av humor som de er, er virkelig gode. Vi tar gjerne en treer.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost