Meget kompetent utført filmkunst.

Le LD Nguyen

15. desember 2016

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Fordomsbjellene ringer så det ljomer når man hører at jovvviale Dev Patel (Slumdog Milionaire og Marigold Hotel-filmene) skal prøve å finne mammaen sin ved hjelp av Google Earth, men her kan jeg betrygge deg om at alarmen kan slås av med en gang. Ingen overdrevent glættis, fargeoppsprita bilder, (nesten) ikkeno cheesy sentimentalitet, og ikke en gang produktplasseringa er av det altfor påfallende, ekle slaget.

Tvert imot fungerer denne filmatiseringen av Saroo Brierlys selvbiografiske roman på alle sentrale plan. Ja, et riktig så rørende og fengslende drama har det blitt av denne historien om en fem år gammel indisk gutt som mister storebroren sin, havner i millionbyen Calcutta, blir adoptert og vokser opp på Tasmania i Australia, og i voksen alder prøver å finne sin biologiske familie – uten andre spor enn noen meget vage barndomsminner.

Regissør Garth Davis forvalter historien på en forbilledlig måte, og doserer godt mellom håpløshet og optimisme, realisme og føleri, indre konflikter og ytre handlingsplot. Filmen har en effektiv todeling, hvorav første del bæres av et av de største barneskuespillertalentene jeg har sett på en god stund. Unggutten Sunny Pawar er et funn, intet mindre. Spillet hans kryper inn i hjerterota di. Andre del, der vi følger den voksne Saroo og hans indre uro, rastløshet og behov for å greie ut fortiden sin, er også godt løst takket være ryddig fortellerstruktur og dyktige skuespillere som Dev Patel, Nicole Kidman og Rooney Mara.

Stundom klisjéfylt fremstilling av miljøer og unødvendig mange flashbacks og “hallusinasjoner”/ønsketenkningssekvenser kan man trekke litt for, men i det store og hele er Lion et stykke meget kompetent utført filmkunst.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost