Jerv, jerv!

Le LD Nguyen

1. mars 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Her må jeg nesten rope jerv, jerv, for dette skal du bare få med deg. James Mangold har nemlig levert en fantastisk avslutning på sagaen om Wolverine, den beste filmen av dem alle, og det inkluderer både Wolverine- og X-Men-franchaisen. Logan: The Wolverine er en enda mer imponerende avrunding enn det Christopher Nolan presterte med The Dark Knight Rises. Og ikke minst mer overraskende. Sistnevnte serie holdt jo en skyhøy kvalitet hele veien, mens Wolverine-filmene har vært mer opp og ned.

Så, hva kommer dette av? Viktigst: Hugh Jackmans hovedkarakter har fått adskillig mer kjøtt og blod, og fremstår som både mer kompleks og komplett. I Logan: The Wolverine møter vi en aldrende superhelt som plages av indre og ytre demoner, og sliter med en drøss av uvaner. Kreftene er ikke hva de en gang var, selvtilliten er på retur og troen på mutantprosjektet er forduftet. Han har nok med å lappe sammen hverdagene som limousinsjåfør, og prøver å holde både seg selv og Professor X i live – og ikke minst; i skjul.

X-Men-æraen synes å være over, men en dag dukker det opp en bemerkelsesverdig jentunge med en hær av skurker i hælene.

Logan: The Wolverine er først og fremst en åndeløs actionfest, selvsagt. Legg så på velfungerende elementer av relasjonsdrama og roadmovie, og du får et resultat det ikke er så mye å pirke på. Litt for tett action, kanskje? Næh, helt fint, så lenge de tar seg nødvendige pauser til å utvikle både historien og karakterene skikkelig. For voldelig? Næh, jeg elsker å se Wolvie kjøre stålklørna sine gjennom hodet på folk. Grafisk vold tas til nye høyder her, mye fordi bildeteksturen føles så jordfestet og ekte.

En perfekt miks av heseblesende action, herlig koreograferte kampscener, høytsvevende sci-fi og støvete landeveisdrama kan fort nok gjøre Logan: The Wolverine til en av årets aller beste filmer.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost