Visuelt kjedelig og lite minneverdig.

Admin Filmmag

13. februar 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

En road movie med Ingar Helge Gimle og Ine Jansen, der destinasjonen er et norgesmesterskap? Det må da være Dahlsbakkens Rett vest, eller? Nei, tro det eller ei, men norsk film har fått en ny, veldig spesifikk subsjanger i løpet av et par måneder. Her kommer nemlig Christian Los Los Bando, der vi følger en gjeng ungdommer på vei mot NM i rock i Tromsø. Det er en helt grei idé, som dessverre gjennomføres for enkelt og uoriginalt. Flere scener virker skrevet kun for å få handlingen dit man ønsker, uten at de fremstår særlig troverdige. Troverdighet er ikke alltid et krav, men i filmens ellers ordinære univers, oppleves de urealistiske scenene forstyrrende.

Los Bando er også en kjedelig film visuelt. Det er mye flott natur å ta av her til lands, men de billedskjønne tablåene uteblir i stor grad. At det kommer noen få fine bilder innimellom, skulle i grunn bare mangle når noen kjører halve Norge på langs. Med unntak av den grelle bobilen er det allikevel lite som legger seg på minnet. Musikken er heller ikke spesielt minneverdig. Fin, joda, men for snill med tanke på at NM i rock hele tiden skimtes i horisonten.

Filmen reddes i all hovedsak av at de fire unge skuespillerne i de ledende rollene gjør gode figurer. Særlig Jonas Hoff Oftebro viser at skuespillergenene i alle høyeste grad er videreført også til ham. Han har for eksempel ingen problemer i scenene han deler med sin egen far. Det hjelper ikke pappa Oftebro at han – i likhet med de andre birollene – har fått en fryktelig tynn og endimensjonal figur å portrettere. Heldigvis lar Lo ungdommen dominere, og da går det an å kose seg litt med Los Bando allikevel.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost