Sjarmerende historie og velskrevet manus.

Johanne Svendsen Rognlien

22. april 2015

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Francois Ozon er en morsom regissør, som alltid leverer veldig variert. Etter kritikerroste Swimming Pool nådde han nye høyder med I de beste hjem i 2012, som rett og slett var et mesterverk. Nå kommer han med finne-seg-selv-filmen Min nye venninne, som utforsker identitetskriser og forskjellige måter å sørge på.

 

Claire (Demoustier) sin bestevenninne dør i ung alder. Mannen David sitter igjen med den nyfødte datteren, Lucie. Claire finner ut at David bærer på en stor hemmelighet, nemlig at han er transvestitt. Hun råder ham om å slutte, og at det er farlig. Selv om handlingen foregår i nåtid er alle av en eller annen merkelig grunn sykelig opptatt av hva resten av samfunnet måtte mene. Ozon er ikke fremmed for å være eksplisitt, men her er det gjort på en delikat måte. Selv om jeg liker miksen av Davids identitetssøken og Claires seksuelle oppvåkning, føles noen av scenene litt påtatte. Jeg føler veldig på at jeg ser på film, og blir ikke helt oppslukt på samme måte Ozon har fått meg til å bli før. Min nye venninne er uansett bedre en hans forrige Ung og vakker, det skal sies. Det er en sjarmerende historie og manuset er velskrevet. Hovedrolleinnehaver Anais Demoustier er det beste ved filmen totalt sett, selv om kjemien med de andre skuespillerne ikke var all that. Det er uansett for få filmer om hvor vanskelig det er å være åpent transvestitt, så den skal ha plusspoeng for å omfavne ”vær deg sjæl”-budskapet.

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost