Little, Chiron og Black

Johanne Svendsen Rognlien

6. februar 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Den er av mange beskrevet som en av de aller beste filmene fra 2016 og vant prisen for beste dramafilm under årets
Golden Globe-utdeling. Basert på teaterstykket «In Moonlight Black Boys Look Blue» skildrer Moonlight livshistorien til Chiron, som vi møter gjennom tre stadier av livet. Del en tar for seg en liten gutt, utsatt for mobbing, og det nære forholdet han får til narkolangeren Juan. I del to er han blitt tenåring, fortsatt en outsider som jobber med å forstå legningen sin. Del tre tar oss med inn i voksenlivet hvor mye er forandret, men der visse ting har holdt seg konstante.

Del en er utvilsomt den aller beste delen, men de to andre delene av filmen er også av høy kvalitet. Barry Jenkins skaper lange scener med få replikker som aldri føles kjedelige, der det usagte er vel så viktig som det som settes ord på. De tre hovedrollene; Rhodes, Sanders og Hibbert, som portretterer samme person, makter å få frem et flerdimensjonalt bilde av Chiron, der alle har de samme faktene, sinnet og usikkerheten godt plassert i ansiktet og kroppen.

Moonlight handler om hvor vanskelig det er å like seg sjæl og etablere relasjoner til andre mennesker. Jenkins har regissert en film som beveger, løfter frem de som ofte er underrepresentert på lerretet og som bæres på skuldrene av et solid skuespillerensemble. Den legger fokus på de små, dramatiske øyeblikkene som utkrystalliserer nye retninger i livet, en tematikk som de fleste kan kjenne seg igjen i – uansett hvilken farge man har på huden eller seksuelle legning man identifiserer seg med.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost