Stil over innhold

Admin Filmmag

11. november 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

 

Som blodfan av Sidney Lumets versjon fra 1974, var det med skrekkblandet fryd jeg satte meg til rette for å se Kenneth Branaghs Mord på Orientekspressen. Historien er en av krimdronningen Agatha Christies mest kjente, og har i utgangspunktet alt man kan ønske seg fra en whodunnit: interessante omgivelser, haugevis av ledetråder, flust av mistenkte, og selvfølgelig en eksentrisk detektiv. Det er et godt utgangspunkt, men samtidig med mulighet for avsporing.

Branagh har virkelig tatt på seg konduktørhatten denne gangen, og spiller selv hovedrollen i tillegg til å ha regi. Det er et ganske egoistisk valg, og Branaghs Poirot er milevis unna Christies originale figur. Dette er riktignok bare et problem hvis man har et nært forhold til den belgiske superdetektiven fra før, men Branaghs detektiv tar uansett mye plass. Rundt ham på toget sitter også her et stjernespekket ensemble, men verken Judi Dench, Willem Dafoe, Penélope Cruz eller noen av de andre får særlig mer å gjøre enn å flotte seg i ekstravagante kostymer.

Men filmen ser bra ut – virkelig. Det er mange slående oversiktsbilder, med sterke farger og mye detaljer. Kostymer og rekvisitter er også glimrende, men det er vel fare for at filmen er blitt litt stil over innhold til slutt. Historien vaskes litt ut, og alle detaljene og finurlighetene i mordmysteriet forsvinner i røyken fra lokomotivet. Man må virkelig være skarp for å finne løsningen selv.

Så avhenger det kanskje litt, da, av om man er størst fan av belgisk geni eller britisk nesten-superhelt (Poirot slåss? Ok). For min del har Branagh tatt seg vel mange friheter, men MORD PÅ ORIENTEKSPRESSEN er underholdende, og visuelt fin. Jeg krysser allikevel fingrene for at Branagh har barbert av se mustasjen – vi trenger ikke en franchise-Poirot.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost