Dum, kjedelig, banal, pompøs.

Einar Aarvig

14. september 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Jennifer Lawrence stirrer på maling som tørker, og tilskueren har skjønt det for lengst! Her er det en twist. Dialogen mellom henne og ektemann Javier Bardem lyder som sentrallyriske erklæringer med dikteriske ambisjoner.  Oppussingen av huset forstyrres av plagsomme gjester, og hva skal nå dette bety?

De monotone, håndholdt-virtuose rundturene i huset skal liksom skape forventning og friksjon, ja, det er nok meningen at «huset i seg selv spiller en av de viktigste rollene». Man blir sittende, passe irritert, passe uinteressert og vente på hva nå denne «twisten» skal være. Lever de i en drøm? Er det egentlig i middelalderen? Foregår alt inne i hodet på en av dem? Ja, er huset faktisk en person? Er Darren Aronofsky faktisk døvere enn Shyamalan? Blir vi gærne i huet av alle hus-lydene og den repetitive handlingen? Å kom igjen a!

Mother er en antiklimatisk, impotent, pompøs og ukul trommevirvel av en film, og et glimrende eksempel på at frie kunstneriske tøyler og skyhøyt budsjett ikke nødvendigvis borger for kvalitet. Darren Aronofskys hjertebarn oppleves som en lam, høystemt og ufrisk kloning av Rosemary’s Baby og Ondskapens hotell, full av dustete forfattermyter og ikke-spennende «spenning». «Avsløringen» skal ikke røpes her, annet enn at det lukter stramt av kristenmannsblod og at filmskaperen muligens har latt seg inspirere av Jim Morrisons fortvilte rop midtveis i episke When the Music’s Over:

 

What have they done to the earth?
What have they done to our fair sister?
Ravaged and plundered and ripped her and bit her
Stuck her with knives in the side of the dawn
And tied her with fences and dragged her down

 

Nei, Adam var kanskje ikke i Paradis i det hele tatt, gitt.

“Klimakset” er ment å være en forstyrrende tankevekker, der publikum liksom møter seg selv i døra, men oppleves som en unødvendig brutal og kvinnefiendtlig og masete orgie i overtydelige banaliteter. Det hele avsluttes med en versjon av Skeeter Davis-svisken The End of The World, en låt som er covra til døde av diverse dansebandartister, New Jordal Swingers og folk som Carola og Gry Jannicke Jarlum. Der ligger nivået. Det er synd og skam å se så store ressurser og skuespillere bli misbrukt på denne måten.

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost