Nyansert på grensen til det livløse.

Admin Filmmag

19. oktober 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

 

Når Om kropp og sjel flimrer over lerretet i høst, er det ikke kun fordi den vant Gullbjørnen i Berlin at filminteresserte verden over dukker nysgjerrige opp i kinosalen. Filmen er nemlig et vaskeekte comeback, fra en regissør som ikke har laget spillefilm siden 1999. Ungarske Ildikó Enyedi har tidligere vunnet priser på festivalene i Cannes, Locarno og Tromsø, og i år stakk hun av med fire av prisene på filmfestivalen i Berlin.

 

Om kropp og sjel er i sin kjerne en kjærlighetshistorie. Mária og Endre møtes når hun blir ansatt ved slakteriet han er økonomisjef for, og selv om det ikke akkurat slår gnister mellom dem, blir det fort klart at de har en ting eller to til felles. Hovedrollene gestaltes henholdsvis av en erfaren skuespiller og en debutant. De spiller nyansert på grensen til det livløse, men karakterene gis heldigvis nok liv bak øynene til at man tror på dem. Samtidig hjelper det at relasjonen mellom Mária og Endre er det klart mest interessante aspektet i filmen. Dessverre er det også en del daukjøtt her, i form av uinteressante sidehistorier. Et innbrudd på slakteriet og en annen nyansettelse tar begge opp unødvendig mye tid, selv om hendelsene er med på å føre Mária og Endre nærmere hverandre – sakte, men sikkert.

 

“Saktegående” er i grunn et tempo som beskriver både karakterene, historien og filmen. Tidvis fungerer det veldig godt, og det er troverdig at Mária og Endre ikke har en lettbeint og enkel relasjon. De to er begge kompliserte mennesker, og historien gjøres interessant på grunn av deres klønete tilnærminger. Dessverre kløner også Enyedi litt når hun ikke gir oss enda mer tid sammen med dem.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost