Umodne voksne og klassiske intriger.

21. desember 2016

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

En av årets mest sette filmer i Italia er noe av det mest såpete jeg har sett på lang tid. Om man klarer å ha en viss ironisk distanse til den, så er den faktisk ganske morsom innimellom. Eller om man bare generelt setter pris på latterlige, umodne voksne mennesker med alle de mest klassiske intrigene i verden pakket inn i en og samme film.

Syv venner, tre par og et femte hjul, har et veldig voksent middagsselskap sammen (han ene er for øvrig klin lik Stannis Baratheon). På skikkelig italiensk vis klirrer det i vinglass, det spises tomater og pasta, og alle snakker ganske høyt. Bellissima! Plutselig foreslår en av dem at alle må legge mobilene sine på bordet, og lese høyt hva som tikker inn for alle resten av kvelden. Herfra og utover blir det bare rabalder. Egentlig et ganske morsomt utgangspunkt. Det mest skuffende med Perfekte fremmede – foruten å til tider være dypt moraliserende – er at mengden skjeletter i skapet er så enorm, og alle konvensjonelle hemmeligheter er tatt med i miksen. Det er kanskje derfor det føles så utrolig såpete, og lite troverdig. Igjen, om man kan håndtere det, så er både oppbyggingen og resultatene av de stygge skyggesidene ganske humoristiske og forseggjort. Skuespillerne er helt ålreite (noen sterkere enn andre) og leverer sine veldig typete karakterer så godt det kunne gjøres. Perfekte fremmede er en film man trygt kan ta med tanta si på, så lenge man ikke forventer en dyp kvalitetsfilm.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost