Skremmende, grensesprengende og ubehagelig god

31. mars 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

RAW er så skremmende, grensesprengende og ubehagelig god at det er uforståelig at man er vitne til en debut – for både hovedrolleinnhaver og regissør. Julia Ducournau beviser med sin første spillefilm at hun har et solid grep om sjangeren, og at innholdet er mye mer komplekst enn hva det først ser ut til å være. Justine (Marillier) er strengt oppdratt vegetarianer, og skal begynne på veterinærskolen. Her blir hun tatt imot av sin eldre søster Alexia. Etter et innvielsesrituale blir hun tvunget til å spise rått kjøtt. Herfra blir det ikke mindre ekkelt. Hendelsen trigger en form for metamorfose i Justine, og hun klekkes ut av sitt uskyldige skall. Ut kommer et skummelt, sultent og seksuelt vesen.

Det er en gjennomgående guffen, god stemning i Raw. Fans av skvette-grøssere vil nok bli skuffet, da dette ikke er en slik horrorfilm. Den er absolutt fryktinngytende – på sin måte – men heller på et psykologisk og dypt forstyrrende nivå. Garance Marillier er et sjeldent funn. Hennes nervepirrende miks av barneaktige uttrykk og faretruende vesen er verdt toppkarakteren alene. Men det er så mye mer mellom lagene. Fotoet er helt nydelig, enten det fanger opp sterke farger i blod og maling, eller bare et blekt landskap. Midt i alle høydepunktene står originalmusikken igjen som den soleklare favoritten, med herlig synth og gotiske mørke toner. Med Raw slekter Ducournau på andre mestere under samme sjanger, der spesifikt Argento, Refn og Cronenberg stikker seg ut. Med andre ord er det vanskelig å finne noe å utsette på dette deilige blodbadet.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost