Blodig og brutalt med bismak.

Admin Filmmag

7. mars 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

 

Premisset er enkelt. Rike, veltrente Richard tar meg seg elskerinnen sin til feriehuset sitt, hvor de blir overrasket av kompisene hans som ankommer den planlagte jaktutflukten tidligere enn avtalt. Ikke bare er paret avslørt, men nå kjemper tre jaktklare menn om den vakre kvinnens oppmerksomhet. Det tar ikke lang tid før Richard mister grepet, og situasjonen spinner helt ut av kontroll. Så sier det seg kanskje selv at unge Jen er den som får noe å hevne i denne franske debutfilmen avslørende nok kalt Revenge.

 

Filmens største styrke er det visuelle uttrykket. Det moderne huset står i sterk kontrast til det golde ørkenlandskapet, og filmen flommer over av farge. Alt fra klare glasspaneler til litervis på litervis med knallrødt blod gir filmen en slående koloritt. Heldigvis er det ikke bare fargene som har «punch». Når filmen kommer skikkelig i gang, er den som en voldelig eksplosjon. Volden er brutalt og eksplisitt fremstilt. Det er nesten vanskelig å vite om man skal lukke øynene og skjære grimaser, eller reise seg jublende og applaudere. All jævelskapen kjennes jo fortjent. Selv om dette er poenget, er det også litt av problemet.

 

Regissør Fargeat sender Jen gjennom en enorm prøvelse, og endringen fra sex-symbol til usannsynlig effektiv, hevngjerrig morder skjer fort. Joda, Jen blir en figur man heier på, og er absolutt en knalltøff kvinne. Dessverre er det som en reaksjon på noe grusomt menn har utsatt henne for – noe som også skildres eksplisitt. Kanskje er det et nødvendig onde, men det kjennes samtidig som om Jen må fornedres og ydmykes mest mulig før hun slår tilbake. Det gir en vond bismak i munnen. Besk, jernaktig, som blod – og dermed litt bittersøt til slutt allikevel.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost