Nasjonalskatten Oftebro ruler i rotete historie.

26. juli 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

I Rivalene blir vi kjent med den verdensberømte og meget velstående billedkunstneren Simon (Malling) som eier et fantastisk studio, jobber med grandiose prosjekter og har unge assistenter som gjør alt han ber om. Ane Dahl Torp spiller hans norske kone, og er omtrent den eneste som klarer å holde han litt i nakken. En dag kommer hans sønn Casper (Oftebro) på besøk, for å treffe sin fraværende far for første gang. Casper er en dyktig kunstner selv, og fra første sekund blusser det opp gnister som tilsier at de to blir rivaler fremfor å utvikle et kjærlig familieforhold.

 

Sieling skal ha kudos for å satse alt på en udregelig og usympatisk protagonist. Simons ego er så stort og synlig at det er vondt å se på. I en av mange konfrontasjoner med den mer tilbaketrukne sønnen, lager han et stort nummer ut av sin egen genser. Han trenger bøttevis med aksept på at han er cool, og har en god stil. I dette skinner usikkerheten hans gjennom, noe som Malling får frem utrolig godt i sin tilstedeværelse. Utfordringen ligger mest hos Oftebro, som står opp mot dette tordenværet av en motspiller. Han tar ikke halvparten så mye plass, men sier det aller meste gjennom blikk og kroppsspråk.  Som duo er de to ledende mennene supre, og kjemien er til å ta og føle på. Der filmen roter seg litt bort – og til tider blir litt stillestående – er i miksen med de øvrige karakterene. Først og fremst er jeg mest interessert i å se hvor dette vil ende for Simon og Casper, og om de i det hele tatt har en sjanse. Resultatet er underholdende. Og Jakob Oftebro er en nasjonalskatt. Jeg blir nesten litt nervøs for at Danmark skal stjele han helt.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost