Viktig historietime

Johanne Svendsen Rognlien

Kategori: Anmeldelse, Serier

Se flere artikler

Fyttirakker’n, dette er ingen lett serie å se. Opptil flere ganger satt jeg på pause fordi jeg var emosjonelt utslitt, jeg ville se vekk i flere sentrale scener og når skrikene fra foreldre som ble revet bort fra barna sine varte og rakk ville jeg bare putte fingrene i ørene.

 

Likevel, jeg sluttet verken å se eller høre, og det er jeg veldig glad for. Serien Roots er nemlig svært velspilt og uhyre viktig å få med seg.

 

Historien om slaveriet er noe av den mest betente i verdenshistorien. De organiserte grusomhetene som mennesker ble utsatt for over flere hundre år er noe som det stadig er viktig å løfte frem så det aldri går i glemmeboken.

 

Miniserien fra 2016 er en nyinnspilling av TV-serien med samme navn fra 1977, som igjen er basert på boken med samme navn. Verken den eller boken av Alex Haleys har undertegnede lest, men jeg har forstått at historien om Kunta Kinte og hans etterkommere er et uhyre viktig bidrag til den afroamerikanske slavehistorien i USA. Å se serien vil være et viktig bidrag for nye generasjoner til å forstå denne historien.

 

I løpet av fire episoder følger vi generasjonene i en familie. Tidsrommet er fra midten av 1700-tallet til slutten av borgerkrigen, da slaveriet ble opphevet i USA.

 

 

 

 

Første episode begynner i Gambia. Unggutten Kunta Kinte er en del av Mandinka-stammen i landet. Han læres opp i stammens krigerkultur, men har på samme tid et ønsker om å dra til Timbuktu for å studere. Den første timen gir oss et rørende portrett av en mann med store drømmer, og et innblikk i grusom afrikansk slavehandel. For i Afrika på midten av 1700-tallet finnes det en haug av afrikanske slaveeierne som er kjøpt og betalt av europeerne, og som fanger unge menn og kvinner og bringer dem over Atlanterhavet.

 

Kunta fanges av slavehandlere og scenene fra slaveskipet på vei til USA er noe av det mest brutale jeg har sett på lenge. Kunta er sterk og overlever under forferdelige forhold på skipet i mange måneder før han selges til en slaveeier i Virginia.

 

Overgangen til slave på gården er vanskelig for Kunta, og omformingen av den frie krigeren til slave for hvite plantasjeeiere er nesten mer grusomt å observere enn scenene fra slaveskipet. Her finnes de ekstra onde og de mer menneskeliggjorte plantasjeeierne, men det er viktig å huske at de alle er med på å opprettholde et system som er bygget på at noen mennesker er andres eiendom.

 

 

 

 

I all elendigheten er det godt vi har en karakter som Fiddler, spilt av briljante Forest Whitaker. Han spiller nydelige melodier for de hvite eierne, han er som en far for Kunta, gledessprederen for resten av slavene og selve symbolet på den underdanige slaven som har innfunnet seg med livssituasjonen. I hvert fall til han møter Kunta.

 

Serien strekker seg over mange interessante epoker i den amerikanske historien og gjør flere store hopp. Frigjørelseskrigen fra britene og borgerkrigen mellom nord og sør står naturligvis sentralt.

 

Ettersom tiårene går trer Kunta inn i fortiden og lar generasjonene etter ham overta historiefortellingen.

 

I det hele tatt skal serien berømmes for å klare å løfte frem de mange nyansene i det å være slave, og ikke minst den ulike behandlingen som menn og kvinner ble utsatt for. I tillegg er det viktig å fremheve at det er langt mer enn sorg og smerte vi får se. Her finnes massevis med scener som skildrer sterk kjærlighet, lidenskap mellom familiemedlemmene og ikke minst en liten dose humor som gjør serien til en varm opplevelse.

 

 

 

 

Noen ting er det å utsette, men det er til gjengjeld kun småtteri. Noen av overgangene i episodene kunne med fordel vært noe mindre klisjefylte. Dette er en såpass sterk historie at vi ikke trenger alle elementene av svulstig musikk, slow motion og ekstreme nærbilder for å virkelig kjenne på karakterenes skjebner. Til tider kan det nesten virke mot sin hensikt.

 

 

Lengden på episodene ble også et lite problem for meg. Jeg synes rett og slett at så lange episoder med så mye grusomheter ble utmattende for meg og tror personlig serien kunne ha tjent på å være seks episoder på en time i stedet for fire på halvannen.

 

 

Når det er sagt bør serien berømmes for sterke skuespillerprestasjoner, både blant slavene og deres slaveeiere. Å kunne spille så fryktelig ond og blottet for medmenneskelighet som plantasjeeierne gjør er for meg litt av en prestasjon.

 

Malachi Kirby, som spiller Kunta, har noen øyne som virkelig brenner seg inn på netthinnen, og hans lengsel etter hjemlandet og familien er rett og slett svært godt spilt. Skal man trekke frem noen andre i et overhengende sterk ensemble er Anika Noni Roses tolkning av Kuntas datter, Kizzy, og Regé-Jean Page som hennes sønn, Chicken George, to som peker seg ut.

 

 

Det er fryktelig vondt å se menn og kvinner som generasjon etter generasjon følger samme mønster. I begynnelsen av fangenskapet har de fleste en drøm om å slippe fri, men litt etter litt innfinner de seg med de grusomme omstendigheten og finner sin plass som slave. Hverdagslivet fortsetter og årene går.

 

 

 

 

Roots er, som tittelen henviser til, en serie om å huske sine røtter. Det er en serie som forteller hvordan identitet skapes og viktigheten av familiære bånd. Den viser hvor mye mennesker kan klare å utstå av smerte og hat fordi de har kjærlighet til andre mennesker. Og heldigvis viser den oss hvordan et såpass urettferdig system tilslutt faller sammen, det er bare så ufattelig trist hvor lang tid det hele tok.

 

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost