Knallsterkt Holocaust-drama

Johanne Svendsen Rognlien

16. februar 2016

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Saul er ungarsk jøde og befinner seg i Auschwitz-Birkenau i 1944. Han tilhører Sonderkommandoen som under krigen hadde oppgaven med å administrere gasskamrene i konsentrasjonsleiren. De ble holdt i live for å geleide mennesker inn i dødsdusjene og dra døde til krematoriene. Tilfeldighetene vil ha det til at Saul oppdager sin egen sønn blant de døde og setter alle krefter inn for å finne en rabbiner og begrave sønnen – en mildt sagt komplisert oppgave under de umenneskelige forholdene.

 

Handlingen går over ett døgn, et svært godt narrativt valg. Ved å konsentrere handlingen over så kort tid får vi ikke bare innblikk i hvor mye grusomhet som kan inntreffe på kort tid, men også hvor mye som kan forandre seg. Resultatet er en svært god tidsbegrenset skildring av den mest systematiske nedslaktningen i menneskehetens historie.

 

Kameraet følger Saul tett. Det meste av tiden bakfra og gjennom nærbilder der publikum blir i forlengelsen blir en del av hans klaustrofobiske tilværelse. Kontrasten til slutten blir derfor svært virkningsfull. Tilstedeværelsen av de mange dødekroppene som for det meste er skildret med et ufokusert kamera blir aldri utleverende. Vi trenger ikke klare bilder – vi vet allerede hva som foregår.

 

Jeg kan garantere at du er emosjonelt utslitt etter å ha sett Sauls sønn. Det er ingen lett film, men den er viktig. Det er et Holocaust-drama som holder taket på tilskueren og som nekter å slippe taket etter at den er slutt. Det er bare å ta av seg hatten for debutant Laszlo Nemes.

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost